Toca Boca World

Analyse av Reviewed

Det mest interessante med Toca Boca World i en familie er ikke bare at barnet kan lage figurer og dekorere, men at spillet også kan bli en liten felles aktivitet. Jeg ville for eksempel latt barnet finne på en scene, mens en voksen hjelper til med å utvikle historien: Hvem bor her, hva skjer i dag, og hvordan kan rommet passe til fortellingen? Det gjør opplevelsen mer sosial enn et spill der målet bare er å komme videre eller få en høy poengsum.

Samtidig passer denne formen for lek best når forventningene er tydelige. Spillet er gratis å laste ned, men har kjøp i appen, og prisene kan variere fra 2 kroner til 2 899 kroner ved fakturering via Play. Jeg ville derfor avtalt på forhånd hvem som bruker enheten, og hvordan familien håndterer eventuelle kjøp. Det er særlig nyttig når flere barn deler nettbrett eller telefon, slik at ingen antar at alt innhold følger med uten kostnad.

Et digitalt lekeområde som fungerer best med litt ramme rundt

En delt enhet kan bli en scene for samarbeid

Toca Boca World er et læringsspill fra Toca Boca der skapende lek står sentralt. I stedet for å styre barnet mot én riktig løsning, inviterer det til å sette sammen personer, steder og dekorasjoner til egne små verdener. Jeg synes den åpne formen er spillets største styrke: Et barn kan begynne med å innrede et rom, mens et annet heller vil lage en fortelling rundt figurene. De trenger ikke være enige om én bestemt måte å spille på for å bruke tiden sammen.

I en vanlig hverdag kan det fungere slik: Etter middag får ett barn velge hvem som skal være med i historien, mens en søster eller forelder bestemmer hvor scenen foregår. Deretter kan de bytte på å foreslå hva som skjer. Det er en enkel måte å gjøre skjermtid mer samtalebasert på, uten at den voksne må finne på et eget opplegg. Jeg ville likevel ikke forventet at spillet automatisk organiserer samarbeidet; det er menneskene rundt skjermen som gjør det til en felles aktivitet.

På en delt enhet er det lurt å avtale en liten arbeidsflyt før barna begynner: Hvem får velge først, når skal man bytte, og er det greit å endre på det den andre har laget? Slike spørsmål høres små ut, men de forebygger mye av den vanlige friksjonen rundt «min» figur eller «mitt» rom. Den kreative friheten gjør det mulig å bygge videre på hverandres ideer, men kan også gjøre det frustrerende hvis én spiller stadig overtar.

Jeg ville brukt spillet i korte, tydelige økter når flere skal dele. La ett barn lage en scene, og be det andre fortsette historien i stedet for å starte helt på nytt. Det gir en konkret oppgave og gjør byttet mer meningsfullt. Når barnet spiller alene, kan det få utforske i sitt eget tempo. Denne forskjellen mellom fri sololek og avtalt felleslek er nyttig å tenke på før man legger spillet inn som en fast del av familiens rutine.

Før første økt: avklar hva som er gratis og hva som kan koste

Det viktigste praktiske forbeholdet er kjøpene i appen. Selve spillet er gratis, men det finnes innhold som kan kjøpes, og spennvidden i prisene gjør det ekstra fornuftig å snakke om dette før barnet begynner å trykke rundt. Jeg anbefaler å si enkelt og tydelig at det å se noe i spillet ikke betyr at familien har bestemt seg for å kjøpe det. Hvis barnet ønsker noe, kan dere ta en pause og avgjøre det sammen i stedet for å gjøre kjøpet til en spontan del av leken.

Dette er særlig relevant på en telefon eller et nettbrett som både barn og voksne bruker. En voksen kan allerede ha betalingsmåter knyttet til Play, og barnet kan oppfatte et synlig valg som en vanlig del av spillet. Jeg ville derfor undersøkt enhetens kjøpsinnstillinger og sørget for at barnet vet hvem som kan godkjenne betaling. Det er en generell enhetsrutine, ikke en egen egenskap ved spillet, og det er viktig å holde de to tingene fra hverandre.

Det kan også hjelpe å bestemme om barnet får bruke spillet på tvers av familiemedlemmer eller bare på én enhet. Ikke bygg planleggingen på at alle figurer, innstillinger eller kjøp automatisk vil være tilgjengelige på alle familiens skjermer. Hvis barnet bytter mellom enheter, bør en voksen først sjekke hva som faktisk er der, slik at en forventning om å fortsette en bestemt scene ikke blir til en skuffelse. En kort prøverunde på den enheten barnet skal bruke, er mer nyttig enn å love en bestemt synkronisering.

Versjon 1.140 krever Android 7.0 eller nyere. Det gir en enkel sjekk for familier med en eldre telefon eller et nettbrett: Se på operativsystemet før dere planlegger spilletid, særlig hvis enheten ligger ubrukt til vanlig. Det er bedre å avklare kompatibiliteten på forhånd enn å oppdage ved installering at den aktuelle enheten ikke passer.

Samspill krever tur-taking, ikke kompliserte regler

Fordi leken er åpen, får barna stor frihet, men det finnes ikke nødvendigvis en naturlig slutt som sier «nå er det den andres tur». Derfor synes jeg det fungerer bedre å dele opp aktiviteten enn å la barna konkurrere om å styre hele opplevelsen. Én kan velge hvem som skal være med, den neste kan finne på situasjonen, og til slutt kan de sammen bestemme hvordan stedet skal se ut. Da får begge en tydelig rolle uten at leken må presses inn i et poengsystem.

Et annet nyttig grep er å la barnet fortelle høyt hva det prøver å lage før det gjør endringer. «Jeg vil lage et sted der figurene kan feire» gir søskenet en invitasjon til å bidra, mens en stille rekke raske valg kan gjøre det vanskeligere for andre å få plass. Jeg liker denne bruken fordi den gjør spillet til en anledning for språk og historiefortelling, men den forutsetter at en voksen eller et eldre barn hjelper til med å holde samtalen åpen.

Spillet passer derimot dårlig som løsning når familien trenger en helt selvstyrt aktivitet for flere barn. Den åpne leken kan føre til diskusjoner om hvem som bestemmer, og den gir ikke nødvendigvis en klar oppgave som alle kan følge uten hjelp. Hvis barna helst vil samarbeide om et mål med tydelige regler, kan et mer strukturert spill være et bedre valg. Her er verdien først og fremst at barnet får forme innholdet, ikke at spillet deler ut roller eller løser uenigheter.

Alder, innhold og tillit i hjemmet

Spillet har aldersmerking PEGI 3, så det er laget for et ungt publikum. Likevel ville jeg som forelder sett sammen med barnet første gang, ikke fordi merket alene sier alt om hvordan barnet vil reagere, men fordi en voksen da kan forstå hva barnet faktisk liker å gjøre. Noen barn vil bruke mest tid på å skape og fortelle; andre kan bli mer opptatt av innhold som kan kjøpes. Den første økten gir familien et bedre grunnlag for å sette passende grenser enn en antakelse basert bare på aldersmerket.

Det kan være nyttig å skille mellom innholdsvurdering og enhetsbruk. PEGI 3 sier noe om aldersnivået, mens kjøpsgrenser, hvem som får bruke enheten, og hvor lenge barnet spiller, må familien håndtere selv. Jeg ville ikke presentert spillet som en barnevakt eller som en garanti for at alle valg passer alle barn. For de fleste familier er en kort introduksjon og en tydelig avtale om betaling en rimelig start.

Toca Boca har en tydelig profil innen leker for barn, og her er fokuset på å lage og forme snarere enn å vinne over andre. Det gjør spillet mer egnet for barn som liker rollelek enn for dem som ønsker raske utfordringer, kamp eller nivåer med klare mål. Sammenlignet med typiske puslespill eller læringsapper med oppgaver og fasitsvar er det mindre direkte undervisning: Barnet øver heller gjennom å finne på situasjoner, organisere ideer og fortelle hva som skjer.

Jeg ville likevel ikke omtalt det som et fullgodt alternativ til en voksenstyrt læringsaktivitet. Hvis målet er å øve på bestemte skoleferdigheter, er en app med tydelige oppgaver sannsynligvis mer treffsikker. Hvis målet er å gi barnet rom for fantasi og samtale, er den åpne formen en fordel. Forskjellen handler altså ikke om at det ene alltid er bedre, men om hva familien ønsker at skjermtiden skal gjøre akkurat den dagen.

Hva tallene sier, og hva de ikke avgjør for familien

Spillet har en gjennomsnittlig vurdering på 4,3 fra rundt 6,8 millioner vurderinger, og det er lastet ned over 100 millioner ganger. Det forteller meg at mange har prøvd det, men popularitet alene avgjør ikke om det passer på deres enhet eller i deres rutiner. Jeg ville særlig vurdert om barnet liker å skape egne historier, og om de voksne er komfortable med å følge opp kjøp og deling før jeg lot tallene påvirke valget.

Det finnes også rundt 3 000 skriftlige anmeldelser. Jeg synes slike vurderinger er mest nyttige når man leser dem som ulike erfaringer, ikke som en garanti for at ens eget barn vil bruke spillet på samme måte. Et barn som foretrekker klare mål kan miste interessen selv om mange andre liker friheten, mens et barn som elsker å sette sammen scener kan bli værende lenge i den samme kreative aktiviteten.

Spillet ble utgitt 21. november 2018. For meg er den praktiske betydningen av alderen mindre viktig enn om den aktuelle versjonen fungerer på enheten og om innholdet treffer barnet. Det er en lekeverden som inviterer til gjentatt bruk, men familien bør fortsatt spørre seg om barnet faktisk finner på nye historier, eller om tiden hovedsakelig går med til å be om mer innhold. Det svaret er et bedre mål på verdi enn hvor lenge appen har vært tilgjengelig.

Hvem jeg ville anbefalt det til

Jeg ville anbefalt dette til barn som liker å lage historier, kle opp figurer, ordne rom og utforske ideer uten å bli fortalt nøyaktig hva de skal gjøre. Det kan også fungere godt for en voksen som ønsker en enkel inngang til samtaler om hvem som bor i en historie, hva en figur føler, eller hvordan et sted kan endres. Som en delt familieaktivitet er det sterkest når en voksen hjelper barna med å veksle på å bestemme, særlig i starten.

Jeg ville valgt noe annet hvis barnet trenger tydelige oppgaver for å holde interessen, eller hvis familien ikke ønsker kjøp i appen og ikke vil bruke tid på å avklare betalingsgrenser. Det er også mindre opplagt som felles spill for barn som stadig blir uenige om hvem som styrer skjermen. Da kan en aktivitet med faste turer eller et klart samarbeidsmål være enklere. Det er ikke en svakhet ved all kreativ lek, men en reell forskjell i hvordan denne typen spill brukes.

Som helhet synes jeg Toca Boca World fungerer best som et digitalt lekehjørne, ikke som et spill med en bestemt vei til seier. Det er gratis å starte med, men kjøpene gjør at en voksen bør være med på å sette rammene. Med PEGI 3, et kreativt fokus og stor utbredelse er det et nærliggende valg for små barn som liker rollelek, men jeg ville prøvd det sammen med barnet før jeg gjorde det til en fast del av familiens skjermtid.

Min anbefaling er derfor enkel: Velg det hvis barnet trives med å finne på egne verdener, og bruk den første økten til å etablere regler for deling og kjøp. Hvis dere vil ha en app som lærer bort bestemte ferdigheter gjennom oppgaver, eller en aktivitet som håndterer samarbeid helt på egen hånd, finnes det mer passende alternativer. For riktig barn og en familie som setter tydelige rammer, kan dette derimot bli et hyggelig sted å bygge historier sammen.

Toca Boca World Ofte stilte spørsmål