Masha and the Bear Educational

Analyse av Reviewed

Når jeg vurderer et læringsspill for små barn, ser jeg først etter noe som gjør det lett å komme i gang, men som også gir barnet en grunn til å tenke selv. Masha and the Bear Educational bygger på det kjente universet med Masha og bjørnen og retter seg mot barn som lærer gjennom lek. Det gjør appen særlig aktuell for korte stunder hjemme, for eksempel når barnet trenger en rolig aktivitet mens middagen blir ferdig. Min vurdering er at den fungerer best som et hyggelig supplement til lek og samvær, ikke som en erstatning for bøker, samtale eller mer målrettet undervisning.

Hva bør avgjøre om spillet passer?

Det første spørsmålet er ikke hvor mange aktiviteter et spill har, men om barnet faktisk liker å vende tilbake til det. Kjente figurer kan senke terskelen for å prøve, særlig for barn som ellers er skeptiske til nye læringsapper. Samtidig er det verdt å tenke over hva slags læring du ønsker: En figurstyrt spillopplevelse kan være fin for å gjøre øving lystbetont, mens et mer strukturert pedagogisk verktøy kan passe bedre dersom du vil følge et bestemt skole- eller språktema.

Spillet er laget av DTC Lab og ligger i kategorien læring. Aldersmerkingen PEGI 3 gjør det aktuelt for de yngste, men alder alene avgjør ikke om innholdet passer. Barn utvikler seg ulikt, og en aktivitet som er enkel for én treåring, kan kreve hjelp fra en voksen for en annen. Jeg ville derfor sittet sammen med barnet første gang, både for å se hvordan det navigerer og for å finne ut om oppgavene gir passe utfordring.

Det kan også være lurt å avklare hva du mener med «læring». Hvis målet er at barnet skal øve litt mens det leker, er denne typen spill et naturlig valg. Hvis du derimot trenger tydelig progresjon, dokumentasjon av ferdigheter eller et opplegg tilpasset en konkret læringsplan, bør du sammenligne med mer undervisningsorienterte alternativer. Her handler verdien først og fremst om å gjøre en spillstund mer innholdsrik.

Prøv det sammen før du gir barnet fri tilgang

En nyttig første økt er å la barnet velge og prøve, mens du observerer uten å styre hvert trykk. Se etter om barnet forstår hva det skal gjøre, om det blir frustrert når noe ikke går, og om det ber om hjelp på en måte som gir dere en anledning til å snakke sammen. Dette forteller mer om appens egnethet enn en rask vurdering av grafikk eller figurer.

Jeg ville også brukt de første minuttene til å undersøke hvordan appen håndterer avbrudd og navigering. Små barn kan trykke seg bort fra en aktivitet ved et uhell, og da er det viktig at en voksen enkelt kan hjelpe dem tilbake. Det er et konkret skille mellom en app som fungerer godt i hverdagen og en som bare virker lovende når en voksen sitter ved siden av hele tiden.

Der Masha og bjørnen gjør læring mindre fremmed

Den tydeligste styrken er kombinasjonen av læringspreg og et univers barnet allerede kan kjenne. I stedet for å presentere øving som en separat oppgave, inviterer spillet barnet inn gjennom figurer det gjerne vil møte. For et barn som blir fort lei av arbeidsark eller oppgaver på papir, kan den innrammingen være nok til å få det til å prøve litt lenger.

Det er særlig nyttig i korte hverdagslommer. Tenk på en regnværsdag der barnet har brukt opp de vanlige lekene, eller en rolig stund før leggetid når du vil tilby noe annet enn video. Da kan spillet fungere som en avgrenset aktivitet, gjerne med en voksen i nærheten som spør hva barnet gjør og lar barnet forklare. Slik kan skjermbruken bli en anledning til samspill, ikke bare noe som fyller stillheten.

Et praktisk råd er å la barnet fortelle hva det tror oppgaven ber om før du hjelper. Hvis det bommer, kan du spørre hva det vil prøve neste gang i stedet for å ta over. Det gjør aktiviteten mer aktiv: Barnet øver på å tolke instruksjoner og holde fast ved en idé, mens du får et bedre inntrykk av hva det faktisk forstår. Dette er en måte å bruke et spill på som en kort læringsstund, uten å gjøre den til en test.

Appens omfang viser at mange familier har vært villige til å prøve den: Den har over 100 millioner installasjoner og et gjennomsnitt på 4,5 av 5 fra rundt 311 000 vurderinger. Slike tall kan gi en pekepinn på at den har bred appell, men de sier ikke om akkurat ditt barn vil like den. Jeg ville sett på dem som bakgrunn, ikke som grunn til å laste ned uten å vurdere barnets alder, tålmodighet og interesse for Masha og bjørnen.

Versjon 9.6.3 krever Android 8.0 eller nyere, så en eldre enhet kan være en praktisk hindring før du i det hele tatt kommer i gang. Spillet er gratis å laste ned, men inneholder kjøp i appen. Google Play-fakturering viser kjøp fra 28 kroner til 859 kroner. Derfor ville jeg sjekket betalingsinnstillingene og gjort det tydelig for barnet at det ikke skal trykke på kjøpsvalg uten en voksen. Gratis nedlasting betyr ikke nødvendigvis at alle deler av opplevelsen er kostnadsfrie.

Små, bevisste økter gir bedre bruk

En god arbeidsmåte er å velge en passende stund på forhånd, heller enn å åpne spillet hver gang barnet kjeder seg. Du kan for eksempel la det være én av flere aktiviteter etter barnehage eller skole, sammen med tegning og fri lek. Når økten er ferdig, kan du be barnet vise eller fortelle hva det likte best. Det gjør det enklere å finne ut om spillet faktisk engasjerer, og gir en naturlig overgang bort fra skjermen.

Jeg ville ikke brukt spillet som bakgrunnsaktivitet mens barnet spiser eller som en løsning når det trenger støtte med følelser eller søvn. Slike situasjoner krever gjerne nærhet og ro på andre måter. Fordelen med en kort spilløkt kommer fram når barnet har overskudd til å delta, og en voksen kan sette en enkel ramme rundt bruken.

Når et annet læringsspill kan passe bedre

Den samme kjente figurverdenen som gjør appen innbydende, kan også være en begrensning. Hvis barnet ikke bryr seg om Masha og bjørnen, får spillet mindre hjelp av sin sterkeste inngang. Da kan et læringsspill med et tema barnet allerede liker, eller et enklere spill uten tydelige figurpreferanser, være et bedre valg. Det handler ikke om at appen er dårlig, men om at motivasjon ofte er personlig.

Familier som ønsker en stram læringsplan, bør også vurdere alternativer som tydelig organiserer innhold rundt ferdigheter eller temaer. Her bør du ikke anta at et spill gir systematisk framgang bare fordi det er merket som læring. For noen barn er friere, lekpreget øving en fordel; for andre er det bedre med aktiviteter der voksen og barn vet nøyaktig hva de skal øve på, og kan følge et fast opplegg.

Hvis barnet lett blir opphengt i skjerm eller frustrert av berøringskontroller, er papiraktiviteter, høytlesning og fysisk lek ofte mer passende. Det gjelder særlig når du ønsker at barnet skal øve på å vente, dele materiell eller bruke hendene på en annen måte. Et digitalt spill kan være et fint tillegg, men det dekker ikke alle behov bare fordi det kombinerer lek og læring.

En annen relevant sammenligning er med vanlige barnevideoer. Video kan være enklere når barnet bare skal slappe av, mens et spill ber barnet om å være med og ta valg. Den ekstra deltakelsen er en fordel hvis barnet liker å prøve seg fram, men kan bli en ulempe dersom målet er en helt rolig pause. Jeg ville valgt etter situasjonen: spill når barnet er opplagt nok til å delta, og en mindre interaktiv aktivitet når det trenger å koble av.

Betaling, innstillinger og det praktiske skiftet

Det er enkelt å prøve fordi grunnspillet er gratis, men kjøp i appen gjør det fornuftig å tenke gjennom grensene før barnet får bruke enheten alene. Sett opp passord eller kjøpsbekreftelse i enhetens butikkinnstillinger, og snakk med barnet om at knapper som handler om betaling, ikke er en del av den vanlige leken. Dette er særlig nyttig hvis barnet allerede kan navigere raskt, men ennå ikke forstår forskjellen mellom å starte en aktivitet og å kjøpe noe.

Hvis du bytter fra en annen læringsapp, trenger du ikke gjøre det til et enten–eller-valg med én gang. Prøv Masha and the Bear Educational i noen korte økter og sammenlign hvordan barnet reagerer: Kommer det raskere i gang? Vil det forklare hva det holder på med? Trenger det mer hjelp enn med den gamle appen? Disse observasjonene gir et bedre grunnlag for å beholde eller fjerne den enn å vurdere ut fra hvor kjent figuren er.

For å unngå at appen blir en vane barnet selv styrer, kan du holde den som et synlig, men ikke alltid tilgjengelig alternativ. En voksen kan åpne den ved avtalt tidspunkt og avslutte sammen med barnet. Slik blir overgangen mindre konfliktfylt enn om spillet bare forsvinner midt i en aktivitet. Dette er et enkelt grep, men særlig nyttig for små barn som ennå trenger hjelp til å avslutte noe de liker.

Min anbefaling for familier med små barn

Jeg ville valgt Masha and the Bear Educational dersom barnet allerede liker figurene, trives med enkle digitale aktiviteter og trenger en leken inngang til læring. Den passer best som en kort og voksenrammet del av en variert dag. PEGI 3, gratis nedlasting og den velkjente rollebesetningen gjør den lett å vurdere for familier med små barn, mens kjøpene i appen betyr at betalingsinnstillinger bør være på plass fra starten.

Jeg ville sett etter noe annet hvis du trenger et tydelig undervisningsløp, ønsker minst mulig skjermbruk eller har et barn som blir stresset av spill på berøringsskjerm. En mer strukturert læringsressurs kan være bedre for målrettet øving, og en bok eller fysisk lek kan være bedre når barnet trenger ro eller variasjon. Det finnes ikke én riktig løsning for alle aldre og situasjoner.

For meg er den beste bruken å sitte sammen første gang, la barnet prøve på egen hånd etter hvert og avslutte økten med en liten samtale om hva det gjorde. Da blir spillet mer enn bare noe som holder barnet opptatt, uten at man forventer at det skal lære alt gjennom skjermen. Hvis den balansen passer familien din, er dette et fornuftig spill å teste; hvis ikke, er det helt greit å velge en aktivitet som treffer barnets behov bedre.

Masha and the Bear Educational Ofte stilte spørsmål