Motespill for jenter. Sy klær

Analyse av Reviewed

Jeg synes Motespill for jenter. Sy klær fungerer best som en rolig introduksjon til klær og klesdesign, ikke som et dypt syspill. Her får barn prøve seg som en liten moteskaper i et systudio, med dukken som utgangspunkt. Det gjør spillet lett å forstå: Man kan begynne med nysgjerrighet og se hva slags antrekk man klarer å sette sammen, uten å måtte kjenne til mote eller søm fra før.

Fra første idé til ferdig antrekk

Spillet er laget av GoKids! publishing og hører hjemme blant læringsspill for barn. PEGI 3 passer godt med det enkle, barnevennlige konseptet. For meg er den tydeligste styrken at temaet inviterer til å lage noe, snarere enn bare å trykke seg gjennom en rekke spørsmål. Barn kan bruke det som en liten, kreativ aktivitet når de har noen minutter til overs.

Den naturlige arbeidsmåten er å gå inn med en idé om hvordan dukken skal se ut og bruke spillets studio til å forme moteklær. Det er en annen type opplevelse enn et vanlig påkledningsspill der hovedvekten ligger på å velge ferdige plagg. Her ligger appellen i forestillingen om å være med på å lage klærne. Jeg ville likevel ikke omtalt det som en realistisk syopplæring: Det handler først og fremst om lek med mote, ikke om å lære praktiske sømteknikker.

Et godt første forsøk er å la barnet ta én avgjørelse om gangen. Snakk for eksempel om hvilken stil antrekket skal ha, og vurder resultatet sammen etterpå. Det gir aktiviteten litt retning uten å gjøre den til en voksenstyrt oppgave. For et barn som gjerne bytter mening underveis, er det også en nyttig måte å unngå at valgene bare blir raske trykk uten særlig tanke bak dem.

Jeg ville brukt spillet i korte økter hjemme, kanskje mens man venter på mat eller trenger en rolig pause. Det egner seg bedre til et slikt mellomrom enn til en lang aktivitet der barnet forventer mange lag med progresjon. Den kreative rammen kan gjøre noen minutter mer engasjerende, men voksne bør gå inn med realistiske forventninger: Dette er en enkel motelek, ikke et omfattende designverktøy eller et kurs i tekstil og håndarbeid.

Gjør valgene mer bevisste

En liten vane som fungerer godt, er å be barnet beskrive planen før det begynner: Skal antrekket se pyntet, avslappet eller lekent ut? Det gjør det lettere å se om de ulike valgene passer sammen. Dette er ikke en funksjon i appen, men en måte å få mer ut av den kreative oppgaven på. Barnet får øve på å uttrykke en idé og justere den når resultatet ikke blir helt som tenkt.

En annen fin bruk er å sammenligne to ulike uttrykk i separate runder. I stedet for å prøve å lage «det perfekte» antrekket med én gang, kan barnet utforske forskjellige retninger og fortelle hvilket det liker best. Slik blir det enklere å holde leken åpen og unngå at en voksen gjør valgene på barnets vegne. Det er særlig nyttig for barn som liker å vise fram det de har laget, men som trenger litt hjelp til å sette ord på hvorfor de valgte det.

Innstillinger, tempo og gode vaner

Jeg ville begynt med en rask gjennomgang av de synlige valgene før jeg lot et yngre barn spille alene. Se etter hvordan man navigerer mellom delene, og hvor barnet kan trykke for å gå videre. Poenget er ikke å lete etter avanserte verktøy, men å gjøre første økt mindre frustrerende. Dersom barnet ennå ikke leser sikkert, kan en voksen sitte ved siden av første gang og hjelpe med å forstå hva hvert steg ber om.

Spillet har en gjennomsnittlig vurdering på 4,6 fra rundt 49 000 vurderinger, og det er lastet ned over 50 millioner ganger. Det sier noe om at mange har prøvd det, men store tall forteller ikke om det passer akkurat ditt barn. Jeg ville vurdert det ut fra barnets interesse for dukker, klær og skapende lek. Hvis barnet helst vil ha tydelige mål, poeng eller raske konkurranser, kan den rolige designrammen oppleves mindre motiverende.

Det er gratis å komme i gang, men kjøp i appen ligger fra 7 til 339 kroner ved fakturering via Play. Derfor anbefaler jeg å sjekke kjøpsinnstillingene på enheten før barnet får spille uten tilsyn. Det er et praktisk grep for foreldre, ikke en vurdering av hva appen inneholder. Når barn bruker et spill som oppmuntrer til å utforske, er det lurt å avklare på forhånd at de skal spørre før de bekrefter noe som ser ut som et kjøp.

En enkel spillvane kan også hjelpe: Avtal at barnet først prøver å fullføre en idé før det begynner på en ny. Da blir det mindre hopping mellom valg og lettere å oppleve en liten avslutning på aktiviteten. Hvis barnet mister interessen, er det ingen grunn til å presse fram en bestemt mengde spill. En kort, selvvalgt økt passer bedre til denne typen kreativ lek enn en fast rutine som gjør appen til en plikt.

En raskere arbeidsflyt uten snarveier

Jeg ser ikke på dette som et spill der man trenger å mestre skjulte kombinasjoner eller memorere avanserte snarveier. En mer nyttig måte å bli raskere på er å gjøre valgene i en fast rekkefølge: bestem stil, jobb med antrekket og vurder helheten til slutt. Når barnet vet hva det prøver å lage, blir det mindre tilfeldig fram-og-tilbake. Det er en arbeidsmåte, ikke en påstand om egne hurtigknapper eller spesialinnstillinger.

For voksne som vil støtte uten å ta over, fungerer spørsmål bedre enn instruksjoner. «Hva vil du at dukken skal ha på seg?» åpner for en idé; «trykk der» gjør aktiviteten til en oppgave. Etterpå kan dere se på om klærne virker som en samlet stil eller om barnet heller ville prøve noe helt annet. Slik får spillet en liten samtalekomponent, samtidig som barnet beholder eierskapet til resultatet.

Den samme framgangsmåten passer godt når flere barn deler en enhet. La én foreslå stilen og en annen kommentere helheten, og bytt på hvem som styrer. Det gir en naturlig ramme for tur-taking uten å late som appen har en egen flerspillermodus. Hvis barna heller vil lage hver sin versjon, er det også en enkel måte å gjøre den samme aktiviteten personlig på, selv om det kan bli nødvendig å vente på tur.

For foreldre som vurderer om spillet kan være en læringsaktivitet, ville jeg skilt mellom kreativ øvelse og faglig opplæring. Barn kan tenke på farger, stil og hvordan plagg passer sammen, men jeg ville ikke forventet at spillet lærer dem å klippe stoff, bruke en symaskin eller forstå mønstre. Den beste læringsverdien ligger i å prøve ut ideer og ta egne estetiske valg, med en voksen som kan stille gode spørsmål dersom barnet liker å snakke om det det lager.

Hvor grensene blir merkbare

Den største begrensningen er at et enkelt mote- og systudiokonsept ikke nødvendigvis gir nok dybde for barn som allerede er opptatt av å designe klær. De kan etter hvert ønske mer kontroll over hvert plagg, flere praktiske designsteg eller friere verktøy. For dem kan et mer åpent tegneprogram eller ekte håndarbeid sammen med en voksen være et bedre neste steg. Det kommer an på om barnet først og fremst vil leke med en dukke eller faktisk lære hvordan klær blir til.

Det er også forskjell på dette og de vanlige påkledningsspillene. Slike spill handler ofte mest om å velge mellom ferdige antrekk og få figuren til å se fin ut. Her er ideen om å være en liten skredder mer sentral, noe som kan passe bedre for barn som liker prosessen med å lage. Samtidig bør man ikke forvente samme frihet som i et profesjonelt designverktøy. Hvis barnet vil tegne egne mønstre eller jobbe detaljert med passform, er en annen type aktivitet mer relevant.

Appen er oppført som gratis, men kjøp i appen gjør at den ikke bør vurderes som en opplevelse der alle valg nødvendigvis er uten kostnad. Jeg ville derfor snakket med barnet om at det ikke skal trykke seg videre gjennom kjøpsskjermer på egen hånd. Dette er særlig viktig når barnet spiller på en delt telefon eller et nettbrett der betalingsmåten allerede er knyttet til kontoen. En kort forklaring før første økt er ofte enklere enn å rydde opp i en misforståelse etterpå.

På Android krever versjon 27.2.0 minst Android 7.0. Det er nyttig å vite dersom man planlegger å installere spillet på en eldre enhet som brukes av barnet. For iOS-brukere ville jeg sjekket kompatibiliteten i den aktuelle appbutikken før nedlasting, siden plattformkrav ikke kan utledes av Android-versjonen. I praksis er det altså lurt å tenke på både hvilken enhet barnet skal bruke, og hvem som har kontroll over kjøpene.

Jeg ville hoppet over spillet hvis barnet ikke er interessert i dukker, klær eller rolige kreative oppgaver. Det er heller ikke mitt førstevalg for noen som vil ha en mer strukturert læringsapp med tydelige faglige mål, eller et syspill med realistiske teknikker. Men dersom barnet liker å sette sammen stiler og leke at det driver et lite studio, er konseptet lett å forstå og enkelt å ta fram i en kort pause.

Hvem jeg ville anbefalt det til

Spillet passer best for yngre barn som liker å lage antrekk og sette ord på hva de synes ser fint ut. Det kan også være et hyggelig utgangspunkt for en voksen og et barn som vil snakke om klær uten at samtalen føles som en leksjon. PEGI 3 gjør aldersprofilen tydelig, men barn varierer i hvor lenge de ønsker å holde på med samme type aktivitet. Jeg ville derfor latt barnets interesse, heller enn aldersmerkingen alene, avgjøre hvor godt det fungerer hjemme.

Det er mindre treffende for eldre barn som ønsker et dypt system for design, eller for foreldre som leter etter en app som lærer bort søm steg for steg. I slike tilfeller ville jeg heller valgt et verktøy for tegning, en konkret håndarbeidsaktivitet eller et spill med mer omfattende utfordringer. Sammenlignet med et enkelt klesskaps- og utkledningsspill får man her en tydeligere skredderidé; sammenlignet med et ekte designverktøy er friheten mer begrenset.

Jeg lander på at Motespill for jenter. Sy klær er et greit valg når målet er kort, kreativ lek med en motevinkel. Det er ikke spillets statistikk eller gratis nedlasting som avgjør om det blir en favoritt, men om barnet liker å planlegge et antrekk og prøve å få uttrykket til å henge sammen. Med kjøpsinnstillingene sjekket og en enkel idé for økten klar, kan det være en fin liten aktivitet. Hvis barnet raskt vil ha mer detaljkontroll eller faktisk lære å sy, ville jeg valgt noe annet.

Motespill for jenter. Sy klær Ofte stilte spørsmål