Little Panda: Princess Makeup

Analyse av Reviewed

Da jeg prøvde å se for meg hvem som faktisk vil ha glede av Little Panda: Princess Makeup, tenkte jeg først på et barn som liker å sette sammen farger og fortelle små historier mens det leker. Her er ikke poenget å mestre en vanskelig utfordring, men å gå inn i en enkel fantasilek: gjøre en prinsesse klar til en anledning. Det gjør spillet lett å introdusere, men også ganske avhengig av at barnet allerede synes temaet er morsomt.

Hva slags tempo passer denne leken?

Jeg ville ikke forventet tempoet fra et actionspill eller et spill med mange nivåer og mål. Dette er en roligere, visuell aktivitet, der barnet kan bruke tid på valg og uttrykk. For en førskoleunge som liker å prøve seg fram, kan det være en fordel: Det er rom for å se på alternativene og velge uten at en timer eller en vanskelig oppgave presser fram et svar.

Samtidig er det vanskelig å vite på forhånd hvor lenge akkurat ditt barn vil holde på. Noen liker å gjenta små valg og lage flere varianter; andre vil raskt spørre hva som skjer etterpå. Jeg ville derfor tenkt på appen som en kort aktivitet som kan passe mellom andre gjøremål, ikke som noe jeg kan love vil fylle en hel ettermiddag.

Et praktisk valg er å åpne spillet når barnet har overskudd til å utforske, heller enn når det allerede er slitent og trenger noe helt passivt. Hvis barnet er trøtt, kan selv en enkel meny eller et valg bli frustrerende. Når barnet derimot er nysgjerrig, kan dere bruke små spørsmål – «hva slags fest skal hun på?» eller «hvilke farger passer sammen?» – til å gjøre leken mer personlig uten å gjøre den til en test.

En rask start, med lek som mål

Dette er ikke et spill jeg ville valgt for avanserte oppdrag eller krevende problemløsing. Appens styrke ligger i at temaet er tydelig og tilgjengelig: barnet får utforske skjønnhetsuttrykk gjennom prinsesselek. Den lave terskelen passer godt når man vil finne noe enkelt å gjøre i en rolig stund, for eksempel mens en voksen lager middag eller før barnet skal legge seg.

Den første avgjørelsen for foreldre er derfor ikke om spillet er dypt nok, men om denne typen rollelek passer barnet. Noen små barn liker å velge farger og prøve ulike uttrykk; andre mister interessen hvis handlingen ikke utvikler seg raskt. Jeg ville satt meg ved siden av barnet første gang, både for å se hvordan det reagerer og for å hjelpe hvis det blir usikkert på hva det skal gjøre videre.

Spillet er gratis å laste ned, men det har kjøp i appen som belastes via Play, fra 7 til 55 kroner. Det er verdt å ta høyde for dersom barnet bruker enheten alene. Jeg anbefaler å ordne innstillinger for kjøp før dere begynner, og å forklare barnet at ikke alt som ser fristende ut nødvendigvis er noe det skal trykke på. Det gjør en ellers enkel lekeøkt mer forutsigbar.

Hvor det passer inn blant barneapper

Sammenlignet med puslespill eller bokstavspill er dette først og fremst en kreativ rollelek, ikke en aktivitet med tydelige faglige mål eller en målbar progresjon. Det er også annerledes enn åpne tegneapper: her er rammen prinsesseforberedelser, så barnet får en konkret fantasilek å gå inn i. Den rammen kan gjøre det lettere for yngre barn å komme i gang, men den gir samtidig mindre frihet enn et tomt lerret.

Jeg synes derfor det passer best som et supplement til andre typer lek. Hvis barnet ønsker å fortelle historier, kle ut figurer eller leke frisør og sminkør, kan temaet gi inspirasjon. Hvis målet er å øve på tall, bokstaver eller mer systematisk læring, ville jeg heller valgt en app som er laget tydeligere rundt akkurat det.

Det er også et spørsmål om hva familien ønsker at skjermleken skal gjøre. En tegneapp kan være et bedre valg for et barn som helst vil finne på helt egne figurer, mens et enkelt puslespill gir mer direkte problemløsing. Her ligger verdien i å få en konkret rolle å spille. Jeg ville ikke bedømt det etter hvor mye barnet «lærer» i skoleforstand, men etter om det inspirerer til valg, fortelling og samtale.

Små valg kan bli til en større lek

En nyttig måte å bruke spillet på er å la barnet fortelle hva slags fest prinsessen skal til, før dere begynner. Da blir valgene en del av en historie, ikke bare trykking for å se hva som skjer. Etterpå kan dere be barnet beskrive uttrykket det laget, eller tegne en egen prinsesse på papir. Slik kan skjermaktiviteten gli over i samtale og kreativ lek utenfor appen.

Et annet tips er å la barnet ta én beslutning om gangen i stedet for å styre alt for det. En voksen kan spørre hvilken farge som passer til anledningen, men bør unngå å gjøre aktiviteten til en oppgave med «riktige» svar. Det er nettopp friheten til å prøve seg fram som gjør denne typen spill attraktiv for små barn.

Tematikken er likevel ganske spesifikk. Barn som ikke interesserer seg for prinsesser, sminke eller utkledning, får kanskje lite ut av den. Jeg ville også valgt en annen aktivitet dersom barnet blir opptatt av utseende på en måte dere ikke ønsker å forsterke. For mange familier er dette uskyldig fantasilek, men det er helt greit å foretrekke bygging, dyr eller musikk som tema.

En detalj voksne lett kan overse, er at det ikke trenger å være den voksne som bestemmer hva som teller som et vellykket resultat. Hvis barnet vil lage et uttrykk som ikke passer voksnes idé om festklær eller farger, er det ofte bedre å følge historien barnet forteller enn å rette valgene. Det holder leken på barnets premisser. Når interessen dabber av, kan dere spørre hva prinsessen gjør videre i stedet for å lete etter enda en skjermhandling.

Hva du kan forvente når barnet bruker det mye

Ved korte økter er det lett å holde leken oversiktlig: barnet kan prøve en idé, vise den fram og avslutte. Ved lengre bruk kan den samme typen valg føles mer ensformig, særlig hvis barnet forventer stadig nye mål eller en fortelling som går videre. Jeg ville derfor brukt spillet i avgrensede bolker og fulgt med på om barnet fortsatt leker aktivt, eller bare trykker videre uten særlig interesse.

Et praktisk grep er å avtale et naturlig stopp før dere åpner appen: for eksempel at barnet får gjøre ferdig én prinsesselook og deretter fortelle om den. Det er ofte enklere enn å avbryte midt i en aktivitet. Hvis barnet vil fortsette, kan dere tilby en overgang til rollelek eller tegning i stedet for å gjøre skjermen til den eneste formen for kreativitet.

Spillet kan også fungere som en liten fellesaktivitet på reise eller i et venteområde, men jeg ville ikke basert meg på det som en garanti for langvarig underholdning. Interessen varierer mye fra barn til barn, og en app som er morsom hjemme kan være mindre engasjerende når barnet er trøtt eller overstimulert. Ha gjerne en annen enkel aktivitet klar.

Et realistisk eksempel er en rolig stund hjemme mens middagen blir ferdig. Jeg ville latt barnet få velge én idé, sitte i nærheten uten å ta over og deretter invitert det til å fortelle hvem prinsessen skal møte. Hvis barnet etter kort tid begynner å trykke uten å følge med, er det et godt signal om å avslutte og finne fram noe annet. På en lang biltur ville jeg ikke gjort dette til eneste plan; en bok, en liten leke eller en samtale gir en annen type avveksling.

For barn som liker å vise fram det de har laget, kan det hjelpe å gjøre avslutningen sosial: barnet kan forklare valgene sine til en forelder eller et søsken. Det gjør ikke appen mer omfattende, men gir aktiviteten en tydelig slutt og en grunn til å snakke sammen. Hvis barnet foretrekker å leke alene, kan den samme avslutningen være å legge bort enheten og fortsette historien med figurer eller tegning.

Stabilitet og bruk uten store forventninger

Jeg ville vurdert opplevelsen ut fra hvor lett barnet finner tilbake til leken, ikke ut fra om den føles som et stort og avansert spill. Små barn trenger ofte hjelp til å håndtere avbrudd, bytte mellom apper eller forstå hvorfor en aktivitet stoppet. Derfor er det lurt å prøve spillet sammen første gang, slik at du ser hvordan barnet reagerer hvis det mister tråden eller vil begynne på nytt.

Hvis noe virker tregt eller uventet på enheten, er en rolig løsning å lukke spillet og åpne det igjen sammen med barnet, i stedet for å la frustrasjonen vokse. Jeg ville også unngå å starte en økt akkurat når enheten allerede har lite batteri eller mange ting på gang. Det er en generell forholdsregel for barnebruk, ikke en påstand om at akkurat denne appen krever uvanlig mye av telefonen.

Et nyttig tegn på om spillet fungerer for familien, er hvor raskt barnet kan gå fra å se på skjermen til å gjøre egne valg. Hvis den voksne må forklare hvert steg, blir det mer en felles demonstrasjon enn selvstendig lek. Hvis barnet derimot tar initiativ og lager sin egen lille historie, har appen gjort det den bør for akkurat den brukeren.

Jeg ville også lagt merke til hvordan barnet reagerer etter et avbrudd, for eksempel hvis noen trenger enheten eller skjermen låses. For noen barn er det uproblematisk å komme tilbake til en aktivitet; andre blir lei seg hvis de tror at arbeidet deres er borte. Første gang kan du derfor følge med og hjelpe barnet med å finne roen dersom det må starte på nytt. Det er en nyttig vurdering av om appen passer best sammen med en voksen eller kan brukes mer selvstendig i deres hverdag.

Når det gjelder fart og ressursbruk, ville jeg unngått bastante forventninger uten å prøve på den aktuelle enheten. En telefon kan oppleves rask for en voksen, men likevel være vanskelig for små fingre hvis berøringer ikke registreres slik barnet forventer. Dersom noe hakker, kan en enkel omstart av appen være første forsøk; hvis problemet gjentar seg, er det mer fornuftig å prøve på en annen kompatibel enhet enn å la barnet kjempe med den.

Alder, enhet og forventninger

Spillet har aldersmerking PEGI 3, og minste systemkrav er Android 6.0. Det gjør det relevant for familier med en kompatibel Android-enhet, men aldersmerkingen betyr ikke at alle barn på samme alder vil like innholdet eller mestre bruken på egen hånd. Barnets interesse, språkforståelse og erfaring med berøringsskjerm betyr minst like mye i praksis.

På en eldre eller mindre responsiv enhet kan små barn bli utålmodige dersom berøringer ikke registreres slik de forventer. Jeg ville testet det selv først og fulgt med på om barnet enkelt kan navigere. Det er en bedre prøve enn å anta at en teknisk minimumsversjon alene forteller hvordan appen vil kjennes på akkurat deres mobil eller nettbrett.

Enheten spiller også inn sosialt. På et nettbrett kan en voksen sitte ved siden av barnet og gjøre opplevelsen til en samtale; på en telefon kan det være mer naturlig med en kort økt. Hvis barnet har lett for å trykke raskt på kjøpsvalg, bør det ikke få bruke appen uten tilsyn før kjøpsinnstillingene er gjennomgått.

For foreldre som lurer på om dette er en app barnet kan bruke helt alene, ville jeg svart: kanskje, men prøv først. Aldersmerkingen er nyttig som en pekepinn, ikke en garanti for at navigasjonen eller kjøpssituasjonen passer alle. En kort gjennomgang sammen kan vise om barnet skjønner hva som er lek, når aktiviteten er ferdig, og hvilke trykk det bør la være i fred.

Størrelsen på publikum og hva den forteller

Little Panda: Princess Makeup har et gjennomsnitt på 3,5 av 5, basert på rundt 164 000 vurderinger, og spillet har over 100 millioner installasjoner. Det viser at mange har prøvd det, men popularitet alene sier ikke om det passer deres barn. Jeg ville lagt mer vekt på om barnet faktisk liker prinsesselek, og på om dere er komfortable med kjøp i appen, enn på hvor mange som har lastet det ned.

Det finnes fem skriftlige anmeldelser, så jeg ville ikke brukt dem alene som en fullstendig fasit på hvordan spillet fungerer for ulike familier. Den mest nyttige prøven er en kort, overvåket økt. Da kan du se om barnet forstår aktiviteten, om tempoet passer, og om temaet skaper glede eller raskt går over i kjedsomhet.

En middels vurdering trenger heller ikke bety at spillet er et dårlig valg for alle. Den kan minne meg om at barneapper ofte treffer svært ulikt: Barnet som elsker prinsesselek kan bli engasjert, mens et søsken med andre interesser raskt vil velge noe annet. Jeg ville behandlet den brede populariteten som et tegn på at mange har prøvd spillet, ikke som en anbefaling som erstatter en prøveøkt hjemme.

En nøktern anbefaling

Spillet ble lansert 24. juli 2019 og står nå på versjon 8.76.15.00. For meg er det viktigste likevel ikke versjonsnummeret, men om den konkrete leken treffer barnet. Som et gratis nedlastbart spill fra BabyBus er det lett å prøve, men kjøp i appen og den smale prinsessetema-rammen gjør at det passer best når en voksen har satt forventningene på forhånd.

Min vurdering er at dette er et greit valg for små barn som liker å skape uttrykk og leke at de gjør en prinsesse klar til en anledning. Det er mindre passende for barn som helst vil ha utfordringer, tydelig læringsprogresjon eller fri kreativitet uten et bestemt tema. Jeg ville startet med en kort økt, sett om barnet tar egne initiativ og avsluttet mens leken fortsatt føles morsom.

Hvis barnet liker det, kan appen bli en enkel inngang til historier, tegning og rollelek. Hvis interessen ikke fester seg, er det ingen grunn til å presse på: et puslespill, en tegneaktivitet eller en helt annen type lek vil sannsynligvis passe bedre. For meg er det den mest realistiske måten å anbefale Little Panda: Princess Makeup på – som et avgrenset, fantasifullt tidsfordriv for riktig barn, ikke som en løsning som passer alle.

Little Panda: Princess Makeup Ofte stilte spørsmål