Clash of Clans

Analyse av Reviewed

Jeg liker best mobilspill som lar meg gjøre noe meningsfullt på noen få minutter, men som også har mer å by på når jeg vil bli sittende. Clash of Clans treffer ofte den balansen: Jeg bygger opp en landsby, tenker gjennom forsvar og setter sammen tropper før jeg går til angrep. Det er lett å forstå hva jeg skal gjøre, men ikke alltid lett å velge hva som er smartest.

Dette er et strategispill fra Supercell, lansert 30. september 2013. Det har fortsatt et svært aktivt publikum, med over 500 millioner installasjoner og en gjennomsnittlig vurdering på 4,5 fra rundt 61 millioner rangeringer. Tallene sier ikke om akkurat du vil like rytmen, men de viser hvor lenge spillet har klart å holde på spillere. Jeg synes det passer særlig godt for dem som liker gradvis framgang og taktiske valg, heller enn korte runder med en tydelig slutt.

Tempoet: raske økter, langsiktig framgang

Det går fort å komme i gang

De første valgene er enkle å lese: Jeg plasserer bygninger, samler ressurser og lærer hvordan angrep fungerer. Det gjør at spillet ikke krever at jeg setter av en hel kveld før jeg kan ha det gøy. En kort økt kan være nok til å sjekke landsbyen, starte en oppgradering eller planlegge et angrep.

Likevel bør ikke «raskt å spille» forveksles med «rask framgang». Landsbyen utvikles over tid, og oppgraderinger gjør at jeg må prioritere hva jeg vil forbedre først. Den ventingen er en sentral del av rytmen. Jeg kan ofte finne noe annet å gjøre mens en oppgradering pågår, men spillere som forventer at hver handling straks gir en ny stor belønning, kan oppleve tempoet som tregt.

Det er også en forskjell på å logge inn for å følge med og å spille et gjennomtenkt angrep. Det første passer fint inn i en liten pause. Det andre krever at jeg ser på målet, vurderer hvor forsvaret er sterkest og velger en plan før troppene settes inn. Det er nettopp dette skiftet mellom små gjøremål og mer konsentrert strategi som gjør at jeg kommer tilbake.

Hvor jeg får mest ut av minuttene

Når jeg bare har noen minutter, prøver jeg å gjøre én konkret ting i stedet for å hoppe mellom alle menyene. Jeg kan for eksempel bruke økten på å hente inn ressurser, sjekke om landsbyen er satt opp slik jeg ønsker, eller gjøre klart for et angrep senere. Et nyttig grep er å bestemme på forhånd hva som er viktigst: forsvar, økonomi eller offensive muligheter. Da føles korte innlogginger mindre som rutinearbeid.

Det er særlig verdt å tenke på hva en oppgradering betyr for resten av landsbyen. Hvis jeg bruker ressursene på én forbedring, kan en annen plan måtte vente. Derfor er det lurt å se framover i stedet for å velge det første alternativet som ser tilgjengelig ut. Den typen små prioriteringer gir mer strategisk dybde enn den enkle presentasjonen først antyder.

Når landsbyen er under press

Angrep belønner planlegging, ikke bare aktivitet

De mest intense øktene kommer når jeg går til krig. Her er ikke poenget bare å sende inn så mange soldater som mulig. Jeg må vurdere hvor jeg vil åpne veien, hvilke forsvar som kan stanse framrykningen, og om troppene mine passer til målet. Et angrep som ser lovende ut på forhånd, kan gå skjevt hvis jeg bruker styrkene for tidlig eller overser en viktig del av forsvaret.

En konkret vane som hjelper, er å bruke noen sekunder på å studere landsbyen før jeg starter. Jeg ser etter svake innganger og prøver å forestille meg hvordan troppene vil bevege seg, ikke bare hvor de lander. Det gjør planleggingen mer nyttig enn å kopiere samme framgangsmåte hver gang. Når et angrep mislykkes, kan jeg ofte lære noe av plasseringen eller timingen i stedet for å konkludere med at hele oppsettet er ubrukelig.

Det betyr også at spillet ikke alltid passer til en avbrutt økt. Hvis jeg begynner et angrep mens jeg vet at jeg snart må legge fra meg telefonen, får jeg mindre tid til å følge med og ta valg. Jeg foretrekker å spare slike forsøk til et øyeblikk der jeg kan konsentrere meg. For et spill som skal fungere som helt passiv bakgrunnsunderholdning, finnes det bedre alternativer.

Det er lett å bruke mer enn planlagt

Spillets blanding av venting og aktive kamper kan trekke meg inn lenger enn en rask titt skulle tilsi. Jeg kan åpne det for å sjekke framgangen, oppdage at jeg har en plan jeg vil teste, og ende med en lengre økt. Det er ikke nødvendigvis et problem, men det er greit å vite at framgangen over tid kan gjøre det fristende å følge med ofte.

Det finnes kjøp i appen, fra 4 kroner til 3 090 kroner ved fakturering via Google Play. Jeg setter pris på at spillet er gratis å laste ned, men jeg ville likevel gått inn med en klar grense for eventuelle kjøp. Når en oppgradering krever tålmodighet, er det lett å tenke at betaling vil løse irritasjonen der og da. For meg er det bedre å behandle venting som en del av spillets tempo og bruke penger bare hvis jeg allerede har bestemt meg for at det er verdt det.

Stabilitet, belastning og valg av enhet

Et spill som belønner jevnlig tilgang

Jeg opplever at denne typen spill først og fremst fungerer best når jeg kan vende tilbake til landsbyen og fortsette der jeg slapp. Det er en annen form for pålitelighet enn i et spill med korte, selvstendige nivåer: Verdien ligger i den langsiktige utviklingen og i at planene mine fortsatt gir mening neste gang jeg åpner det. Hvis mobilspill ofte blir slettet og installert på nytt hos deg, er det verdt å tenke gjennom om du faktisk ønsker et prosjekt du følger over tid.

Jeg ville også passet på at telefonen har nok ledig plass og at operativsystemet ikke er utdatert før jeg installerer. Spillet krever Android 7.0 eller nyere, så eldre Android-enheter under den grensen passer ikke. Den nåværende versjonen er 18.600.7. Kravet forteller hvilken Android-versjon som støttes, men ikke alene hvordan spillet vil oppføre seg på enhver telefon; en eldre eller presset enhet kan fortsatt gi en mindre behagelig opplevelse enn en nyere.

Jeg vil derfor ikke love at spillet alltid starter umiddelbart eller går like jevnt på alle enheter. Hvis oppstarten føles treg, ville jeg først prøvd en enkel omstart av appen og sjekket at telefonen ikke er opptatt med mange andre tunge oppgaver. Det er en praktisk feilsøkingstilnærming, ikke en garanti for hva som løser et bestemt problem. Selve spillopplevelsen krever dessuten oppmerksomhet under angrep, så stabil tilgang er mer verdifull enn rå hastighet alene.

Hva som gjør øktene tyngre

Å bla gjennom landsbyen og gjøre små valg er mindre krevende for meg enn å følge et aktivt angrep der flere ting skjer samtidig. I kamp må jeg være til stede og ta beslutninger mens planen utvikler seg. Det er her avbrudd merkes mest: En telefonsamtale eller en travel hverdag kan gjøre det vanskeligere å få utbytte av økten, selv om spillet ellers passer godt til korte pauser.

En annen nyttig rutine er å bruke litt tid på å holde oversikt over neste mål før jeg går ut av spillet. Hvis jeg vet hvilken bygning eller ressurs jeg prioriterer, slipper jeg å bruke neste korte økt på å forsøke å huske hva jeg egentlig holdt på med. Det høres enkelt ut, men i et spill med langsiktig utvikling gjør en tydelig plan små besøk mer tilfredsstillende.

Clash of Clans har PEGI 7-merking. Jeg synes den er nyttig å ha i bakhodet når man vurderer spillet for yngre spillere, særlig fordi det finnes kjøp i appen. En voksen kan med fordel snakke med barnet om kjøp og om hvor mye tid det er greit å bruke. Den vurderingen handler ikke om at alle må spille på samme måte, men om å gjøre de økonomiske og tidsmessige valgene tydelige fra start.

Hvordan det skiller seg fra andre strategispill

Mer landsbyforvaltning enn raske taktikkrunder

Sammenlignet med strategispill som lar meg starte en ny kamp og bli ferdig på kort tid, legger dette større vekt på en base jeg utvikler over mange økter. Jeg synes det gir en sterkere følelse av eierskap: Forsvaret er ikke bare et oppsett for én kamp, men en del av landsbyen jeg stadig forbedrer. Ulempen er at jeg ikke kan få den samme rene avslutningen som i et frittstående nivåspill.

Det passer heller ikke alle som liker strategi. Hvis du vil ha presis kontroll over hver enhet i en kort kamp, kan et mer direkte taktikkspill være et bedre valg. Her handler mye av planleggingen om å bygge opp styrkene, forberede landsbyen og ta gode valg innenfor spillets angrepsrytme. Jeg liker den langsomme utviklingen, men jeg skjønner godt at noen heller vil ha taktiske utfordringer som ikke krever at de følger en base over tid.

På den andre siden gir spillet mer å tenke på enn et enkelt forsvarsspill der målet bare er å plassere tårn og se hva som skjer. Jeg må også tenke offensivt og vurdere hvordan et angrep kan komme gjennom motstanderens oppsett. Den vekslingen gjør det mer interessant for meg enn ren ressursinnsamling, men den krever at jeg tåler at en god plan ikke alltid lykkes.

Hvem jeg ville anbefalt det til

Et godt valg for tålmodige planleggere

Jeg ville anbefalt det til en venn som liker å bygge noe over tid, ta små valg ofte og bruke litt mer konsentrasjon på utvalgte økter. Det fungerer særlig godt hvis du liker å vurdere forsvar og angrep, og ikke trenger at hver innlogging gir en umiddelbar seier. Gratis nedlasting gjør det enkelt å prøve, men kjøpene i appen betyr at det er lurt å være bevisst på pengebruk fra første stund.

Det er mindre passende hvis du blir irritert av framgang som går i etapper, misliker venting eller helst vil ha spilløkter som alltid avsluttes med en tydelig seier. Jeg ville også valgt noe annet hvis du trenger et spill du kan legge fra deg midt i en krevende kamp uten å miste tråden. Enkle puslespill eller korte, selvstendige strateginivåer kan være bedre når tiden er knapp og uforutsigbar.

For meg er den beste hverdagsbruken å sjekke landsbyen når jeg har et lite pusterom og spare angrepene til en stund da jeg faktisk kan følge med. Da blir spillet verken en plikt jeg må passe på hele tiden eller en kamp jeg starter mens jeg allerede er på vei videre. Den grensen lar meg nyte både de korte gjøremålene og den mer krevende planleggingen.

Min vurdering etter å ha veid tempo og dybde

Clash of Clans fungerer best når jeg aksepterer at landsbyen er et langsiktig prosjekt, ikke en snarvei til raske belønninger. Det er lett å forstå, men det gir rom for mer gjennomtenkte angrep og prioriteringer enn førsteinntrykket lover. Den største styrken er nettopp blandingen av korte besøk og taktiske økter; den største friksjonen er ventingen og fristelsen til å bruke penger for å få raskere framgang.

Jeg synes fortsatt det er et godt valg for den rette typen spiller, særlig hvis du liker å komme tilbake til en plan du selv har lagt. Det er gratis, har PEGI 7-merking og støtter Android 7.0 eller nyere, men det betyr ikke automatisk at det passer enhver telefon eller hverdag. Hvis du vil ha en strategiopplevelse som vokser med tiden og tåler at framgangen går gradvis, ville jeg prøvd det. Hvis du heller vil ha raske, avsluttede kamper uten løpende oppfølging, ville jeg sett etter et annet spill i sjangeren.

Clash of Clans Ofte stilte spørsmål