Pokémon GO

Analyse av Reviewed

Jeg liker Pokémon GO best når det gir en vanlig tur et lite ekstra mål, ikke når jeg prøver å gjøre det til et spill jeg skal sitte lenge med. Det knytter Pokémon-samlingen til steder og bevegelse ute i verden, og kan gjøre en kort luftetur mer leken. Men denne styrken setter også en tydelig grense: Hvis jeg vil ha et sammenhengende eventyr fra sofaen, er det ikke dette spillet jeg ville valgt.

Den viktige forskjellen fra andre eventyrspill

I mange mobilspill foregår utforskningen på skjermen. Her blir nærområdet en del av spillopplevelsen, og det er nettopp derfor en tur jeg allerede skulle gå, kan føles annerledes. Jeg trenger ikke planlegge en lang økt; et ærend eller en rolig runde ute kan være nok til å undersøke hva som dukker opp underveis. Det er en mer hverdagslig type eventyr enn en lang historie med tydelige kapitler.

Det gjør også spillet annerledes enn vanlige samlespill der framdriften først og fremst handler om å trykke seg gjennom menyer. Her er det nyttig å tenke på ruten som en del av økten. Jeg ville for eksempel valgt en sti der det er trygt å stoppe litt, framfor å starte spillet på en travel vei og prøve å følge med mens jeg går. Den beste spilløkten er ofte den som passer inn i turen, uten å overta den.

Små rutiner som gjør opplevelsen bedre

En konkret måte å unngå at spillet blir uoversiktlig på, er å velge ett enkelt mål før jeg åpner det. Kanskje vil jeg bare undersøke hva som finnes langs en kjent rute, eller bruke noen minutter på samlingen. Når økten har en naturlig slutt, er det lettere å legge bort telefonen i stedet for å fortsette av vane. Det er et lite grep, men det passer særlig godt med en spillform som ellers lett kan gli inn i alle pauser.

Jeg ville også skilt mellom en tur der jeg faktisk har tid til å spille, og en tur der jeg bare skal fra ett sted til et annet. På vei for å rekke kollektivtransport eller mens jeg følger med på en samtale, blir skjermfokuset fort en ulempe. Det er bedre å vente til jeg står stille på et trygt sted. Da får jeg både med meg det som skjer rundt meg og en roligere spillopplevelse.

Dette er et eventyrspill fra Scopely Explore, Inc., og det er gratis å begynne med. PEGI 7-merkingen gjør aldersnivået lett å forstå, men voksne bør fortsatt være oppmerksomme på kjøp i appen: Ved betaling gjennom Play ligger de fra 11 kroner til 1 290 kroner. Jeg ville prøvd grunnopplevelsen på vanlige turer først og vurdert eventuelle kjøp ut fra om jeg faktisk liker å spille på denne måten, ikke ut fra følelsen av at jeg må følge med på alt.

Hva som gjør Pokémon GO verdt å prøve

Den mest særpregede kvaliteten er at stedet rundt meg får en praktisk rolle i spillingen. En kjent rute kan føles litt mindre rutinepreget når jeg er nysgjerrig på hva jeg møter, og oppdagelsen oppleves mer knyttet til dagen min enn til en meny. Det er ikke det samme som at hver tur blir spennende; snarere gir spillet en ekstra grunn til å legge merke til omgivelsene når jeg allerede har lyst til å gå ut.

Hvem får mest ut av gå-og-oppdag-formatet?

Jeg tror dette passer best for Pokémon-fans som liker å samle, og for folk som allerede går turer eller gjerne vil utforske nærområdet litt mer. Det kan også fungere som en enkel aktivitet på en rolig familietur, så lenge alle er enige om at turen ikke trenger å bli en jakt på mest mulig framdrift. Et realistisk eksempel er å åpne appen på en luftetur etter middag, sjekke hva som finnes langs en trygg rute og lukke den når man kommer hjem.

Hvis du sjelden går ut på tur, eller helst vil spille uten å måtte ta hensyn til hvor du befinner deg, er dette sannsynligvis et dårligere valg. Det samme gjelder hvis du liker eventyrspill først og fremst for en tydelig historie, planlagte oppdrag og en jevn reise fra start til slutt. Da er et tradisjonelt Pokémon-spill eller et annet historiedrevet eventyr mer passende. Pokémon GO har en løsere rytme, og den friheten kan føles enten avslappende eller retningsløs, avhengig av hva du ønsker deg.

En annen forskjell fra typiske mobilspill er at det ikke alltid er praktisk å bruke det akkurat når man får lyst. Vær, tidspress og travle omgivelser påvirker om en økt føles hyggelig. Jeg ville derfor ikke planlagt dagen rundt spillet eller forventet at det skal gjøre en upraktisk rute morsom. Det fungerer best når stedet og tidspunktet allerede passer for en rolig pause ute.

Hvor friksjonen faktisk oppstår

Spillets grunnidé er enkel å forstå, men nye spillere kan likevel møte flere valg enn de først ventet. Det er ikke nødvendig å lære alt med en gang. Jeg ville startet med den delen som føles intuitiv, og latt mindre forståelige aktiviteter vente til jeg har fått en følelse av hva jeg liker. Det reduserer risikoen for at noen få minutter ute blir til en pliktpreget gjennomgang av menyer.

Det er også verdt å tenke på hvordan man deler oppmerksomheten. Når man går, kan det være fristende å se ofte på skjermen, men det er ikke en god vane ved trafikk, kryssinger eller folkemengder. Jeg bruker heller spillet når jeg kan stå trygt stille. Hvis man ikke ønsker å ha telefonen framme ute, eller ikke liker å veksle mellom skjermen og omgivelsene, bør man være ærlig med seg selv om det før man forventer at spillet skal bli en del av hverdagen.

Som sammenligning med andre eventyrspill er forskjellen tydelig: konsollspill gir ofte en mer sammenhengende fortelling og en spillverden man kan utforske hjemme, mens dette gjør den virkelige turen til en del av aktiviteten. Ingen av formatene er automatisk bedre. Jeg velger heller et tradisjonelt eventyr når jeg vil sitte ned og følge en historie, og Pokémon GO når jeg ønsker en kort, utendørs aktivitet som kan følge en rute jeg allerede hadde tenkt å gå.

En samling som følger turen

Den beste rytmen er etter min erfaring å la spillet være et tillegg til noe jeg allerede skal gjøre. Hvis jeg starter en tur bare for å spille, kan det bli slitsomt å følge med på skjermen og samtidig holde øye med trafikk, folk og hvor jeg går. Hvis jeg derimot åpner det i rolige omgivelser underveis, blir det lettere å nyte oppdagelsene uten at mobilen tar over hele oppmerksomheten. Spillet belønner nysgjerrighet mer enn lange økter.

Pokémon GO er et eventyrspill fra Scopely Explore, Inc., og det er gratis å begynne med. Det har PEGI 7-aldersmerking, og kjøp i appen kan koste fra 11 kroner til 1 290 kroner når betalingen går via Play. Jeg ville derfor tenkt på kjøp som valgfrie snarveier eller tillegg, ikke som noe man bør regne inn før man vet om selve gå-og-oppdag-opplevelsen passer. Det er fullt mulig å prøve den grunnleggende ideen uten å betale først.

Små valg gjør turene mer interessante

Et nyttig grep er å bestemme på forhånd hva jeg vil få ut av en kort økt: samle noen Pokémon, utforske et område eller bare sjekke hva turen byr på. Uten et slikt lite mål kan det bli mye åpning og lukking av appen uten at opplevelsen føles særlig samlet. Med en enkel hensikt blir det lettere å avslutte når turen er over, i stedet for å la spillet styre hvor lenge jeg blir ute.

Jeg synes også det er verdt å skille mellom «jeg vil spille nå» og «jeg kan spille mens jeg går». Det høres lite ut, men det påvirker hvordan spillet føles. På en rolig spasertur kan det være en hyggelig, lavmælt aktivitet. Når jeg har dårlig tid, skal rekke kollektivtransport eller må følge med på omgivelsene, blir det fort en distraksjon. Det er ikke et spill jeg anbefaler å bruke på en måte som gjør at man går uoppmerksomt.

En annen praktisk vurdering er at opplevelsen henger sammen med hvor man befinner seg. En person som ofte går turer i områder der det er naturlig å stoppe og se seg rundt, får mer ut av konseptet enn en som stort sett er innendørs eller beveger seg gjennom de samme travle rutene. Det betyr ikke at man må legge opp livet etter spillet, men at det fungerer best når omgivelsene allerede gir rom for små avstikkere og pauser.

Hva som holder interessen oppe

For meg er den sterkeste siden følelsen av at en kjent rute kan overraske. Mange mobilspill presenterer oppdrag og belønninger på en skjerm, mens dette gjør stedet rundt meg til en del av aktiviteten. Det er en konkret forskjell, ikke bare en tematisk innpakning: Jeg må faktisk være ute og bevege meg for at den sentrale ideen skal komme til sin rett. Når det klaffer, føles det mer personlig enn å trykke seg gjennom en menybasert samling.

Spillet har også et tydelig lavterskelpreg. Jeg trenger ikke sette av en hel kveld for å få en liten dose underholdning, og jeg kan vende tilbake etter en pause uten at det krever at jeg husker en komplisert fortelling. Det gjør det lett å anbefale til noen som liker Pokémon, men ikke nødvendigvis ønsker et stort konsollspill eller en lang økt. Den samme enkelheten er imidlertid ikke nok for alle: Hvis jeg vil ha karakterutvikling, en tydelig historie eller taktisk dybde som står i sentrum, finnes det bedre valg i eventyrsjangeren.

Det er heller ikke det samme som de vanlige Pokémon-spillene på konsoll. Der får jeg gjerne en mer sammenhengende reise med tydeligere fortelling og progresjon. Her er den virkelige verden selve rammen, og spillingen blir mer oppstykket. Jeg ville valgt Pokémon GO for korte utendørsøkter og følelsen av å oppdage noe på vei, men valgt et tradisjonelt Pokémon-eventyr hvis jeg først og fremst ønsket en lengre, planlagt spillreise.

Friksjonen er en del av vurderingen

Den største begrensningen er også selve premisset: Jeg må ville gå ut. Dårlig vær, en travel dag eller et område der det er upraktisk å stoppe kan gjøre en ellers lovende idé til en plikt. Spillet kan ikke forvandle enhver rutine til en spennende opplevelse, og det er ikke alltid morsomt å sjekke telefonen når jeg heller vil være til stede i samtalen eller nyte turen uten avbrudd. For den som ønsker et spill som fungerer like godt hjemme, er dette et viktig forbehold.

Det kan dessuten være vanskelig å finne en god balanse mellom å spille og å være oppmerksom. Jeg anbefaler å se på skjermen når man står trygt stille, og legge bort mobilen mens man krysser veier eller navigerer i travle omgivelser. Det er et enkelt råd, men særlig relevant her fordi spillingen inviterer til å følge med mens man beveger seg. En aktivitet som skal gjøre en tur morsommere, bør ikke gjøre den mindre trygg eller mer stressende.

For nye spillere kan også mengden valg virke mindre oversiktlig enn den grunnleggende ideen tilsier. Det er lett å forstå at man er ute for å finne Pokémon, men det betyr ikke automatisk at man vet hvilke handlinger som er verdt tiden, eller hvordan man bør prioritere når man bare har noen minutter. Mitt råd er å begynne enkelt og ikke føle at man må lære eller gjøre alt med en gang. Hvis et system eller en aktivitet ikke gir mening ennå, kan man la den ligge og heller konsentrere seg om det som faktisk gjør turen morsom.

Kjøp i appen er et annet punkt jeg ville vurdert nøkternt. At spillet er gratis, gjør inngangen enkel, men et bredt spenn på kjøp innebærer at det er lurt å være bevisst før man bruker penger. Jeg ville først prøvd det på noen vanlige turer og sett om jeg faktisk liker denne måten å spille på. Hvis interessen bare varer når jeg betaler for å holde den i gang, er det et tegn på at grunnopplevelsen kanskje ikke passer meg så godt.

Hvem får mest ut av det?

Jeg tror spillet passer særlig godt for Pokémon-fans som liker å samle, folk som allerede går korte turer, og familier som ønsker en enkel aktivitet å snakke om underveis. Det kan også være fint for en person som vil ha en liten grunn til å utforske nærområdet, så lenge målet ikke er å gjøre hver tur til en konkurranse. Den mest realistiske bruken er nettopp hverdagslig: åpne appen på en rolig luftetur, undersøke hva som finnes rundt ruten og lukke den igjen når man er ferdig.

Derimot ville jeg ikke anbefalt det som hovedspill til noen som helst vil sitte hjemme, ikke liker å bruke mobilen ute eller foretrekker tydelige nivåer og en fast fortelling. Det er heller ikke førstevalget for den som vil ha uavbrutt action; spillets særegne styrke er knyttet til steder og bevegelse, og de samme tingene kan føles som ekstraarbeid hvis man ikke liker dem.

Populariteten viser at konseptet har nådd svært mange: Pokémon GO har over 500 millioner installasjoner, rundt 15 millioner vurderinger og omtrent 16 000 anmeldelser, med en gjennomsnittsvurdering på 3,8. For meg er den vurderingen forståelig. Idéen er lett å like, men hvor godt den fungerer, avhenger mye av livsstil, nærområde og tålmodighet med en mer oppstykket spillform. Spillet ble lansert 16. juli 2016, og versjon 0.431.0 krever Android 9 eller nyere.

En god grunn til å gå ut, men ikke for alle

Min anbefaling er å prøve Pokémon GO hvis du allerede liker Pokémon og vil ha et spill som kan følge med på turer, heller enn å kreve en egen spillkveld. Begynn uten å sette press på deg selv om å samle alt eller bruke penger. Se om du liker følelsen av å oppdage Pokémon mens du beveger deg gjennom vanlige omgivelser; hvis den delen ikke treffer, er det lite sannsynlig at appen blir en favoritt bare fordi samlingen vokser.

Det jeg liker best, er at spillet kan gi en velkjent rute et lite snev av eventyr. Det jeg liker minst, er at nettopp denne ideen gjør det mindre fleksibelt enn et vanlig mobilspill og krever omtanke rundt når man bruker skjermen. For den rette spilleren er Pokémon GO en sjarmerende turkamerat; for den som vil ha et komplett eventyr hjemmefra, finnes det bedre alternativer.

Pokémon GO Ofte stilte spørsmål