FaceApp: Ansiktsredigering

Analyse av Reviewed

Jeg åpner gjerne FaceApp når jeg har et portrett som nesten fungerer, men som trenger en liten justering før jeg deler det. Det kan være et bilde tatt i dårlig lys, en selfie der uttrykket ser strengere ut enn det føltes, eller et gruppebilde der jeg vil prøve en annen stil på ansiktet mitt. Appen gjør det enkelt å utforske slike endringer, men det beste resultatet kommer når jeg bruker den som et redigeringsverktøy – ikke som en snarvei til et «perfekt» ansikt.

Dette er en gratis fotoapp fra FaceApp Technology Ltd, med ansiktsredigering som tydelig tyngdepunkt. Den har en gjennomsnittlig vurdering på 4,4 fra rundt 5,4 millioner vurderinger og er installert på over 500 millioner enheter. Det forteller meg at den har nådd langt utover en liten gruppe selfie-entusiaster, men popularitet alene sier lite om hvor godt den passer arbeidsmåten din. For meg avhenger det særlig av hvor naturlig jeg vil at endringen skal se ut, og hvor mye kontroll jeg trenger over resten av bildet.

Fra et vanlig bilde til et redigert portrett

Begynn med riktig utgangspunkt

Før jeg velger en effekt, ser jeg på selve bildet. Et skarpt portrett med ansiktet vendt mot kamera gir redigeringen et bedre utgangspunkt enn et bilde med bevegelsesuskarphet, hard skygge eller ansiktet halvt skjult. Det er et praktisk poeng som er lett å overse: Når resultatet virker unaturlig, er det ikke alltid filteret som er problemet. Noen ganger har originalbildet for lite tydelig informasjon rundt ansiktet til at en endring føles overbevisende.

Jeg velger helst et bilde der ansiktet har omtrent samme lys på begge sider, og der hår eller briller ikke dekker for mye. Til et profilbilde velger jeg et rolig utsnitt med litt plass rundt hodet. Til en rask melding til venner kan jeg tillate meg å teste noe mer lekent. Denne forskjellen i mål gjør det enklere å vurdere resultatet: En effekt som er morsom i en privat chat, passer ikke nødvendigvis på en jobbsøknad eller en profesjonell profil.

Det er også verdt å tenke over hva bildet skal brukes til før jeg begynner. Hvis målet er å jevne ut et lite visuelt avvik, holder det ofte med en forsiktig behandling. Hvis jeg egentlig prøver å redde et bilde som er mørkt, uklart og dårlig komponert, er ansiktsredigering sjelden løsningen på hele problemet. Da ville jeg heller valgt et bedre originalbilde eller brukt en bredere bilderedigerer.

Prøv endringer uten å miste blikket for helheten

Når jeg først redigerer, tester jeg én type endring om gangen og vurderer ansiktet sammen med resten av bildet. Det er lett å bli så opptatt av detaljene at man ikke legger merke til at huden nå ser glattere ut enn halsen, eller at ansiktet ikke lenger passer naturlig inn i lyssettingen. Jeg går derfor tilbake til originalen innimellom og sammenligner helhetsinntrykket, ikke bare den delen jeg akkurat har justert.

Et nyttig grep er å spørre seg selv hva som faktisk skal bli bedre. Vil jeg ha et mer opplagt uttrykk, en annen stil eller bare et bilde som ser litt ryddigere ut? Når jeg ikke har et klart svar, ender jeg lettere med å legge på flere endringer enn bildet trenger. Små, bevisste justeringer gir som regel et mer troverdig portrett enn en hel rekke effekter lagt oppå hverandre.

Jeg tar også høyde for hvordan bildet skal vises. En selfie som bare blir sett som et lite miniatyrbilde på telefonen, tåler ofte en annen behandling enn et bilde som skal beskæres eller vises stort. Derfor ser jeg både på bildet i vanlig størrelse og på ansiktsområdet før jeg bestemmer meg. Hvis detaljene begynner å se kunstige ut når jeg zoomer inn, går jeg heller tilbake til en mildere versjon.

Fra redigering til deling

Etter at jeg er fornøyd, kommer det praktiske spørsmålet: Skal jeg beholde bildet privat, sende det til noen eller bruke det et annet sted? Jeg vurderer alltid den ferdige filen som et eget bilde, ikke bare som en forhåndsvisning i redigeringsøyeblikket. Hvis jeg skal bruke portrettet i en profil, åpner jeg det gjerne i den appen der det faktisk skal vises, fordi utsnitt og beskæring kan få en ellers fin redigering til å virke annerledes.

For et bilde som skal videre til en vanlig bilderedigerer, holder jeg behandlingen i FaceApp begrenset. Da kan jeg gjøre ansiktsjusteringen først og senere rette på beskjæring, lys eller farger i et verktøy som gir mer generell kontroll. Det er en bedre arbeidsdeling enn å forvente at én ansiktsapp skal håndtere alle deler av bildearbeidet like godt.

Jeg ville også tenkt meg om før jeg deler et redigert portrett som om det viste et helt ubehandlet øyeblikk. Det gjelder særlig bilder som skal brukes i sammenhenger der folk forventer at ansiktet ser ut slik det gjør i virkeligheten. Til en spøkefull variant blant venner er friheten større; til et bilde som skal presentere meg seriøst, velger jeg et resultat som fortsatt ligner tydelig på originalen.

Hva appen passer best til

Det som gjør FaceApp nyttig, er at den er laget rundt ansiktet i stedet for å være en generell redigerer med ansiktsverktøy som et lite tillegg. Det gjør den særlig relevant når jeg vil utforske en portrettendring raskt, uten først å bygge en arbeidsflyt med lag og manuelle justeringer. For folk som ofte tar selfies, lager profilbilder eller sender bilder til venner, er den en lett tilgjengelig måte å prøve ut ulike uttrykk på.

Sammenlignet med vanlige fotoapper er forskjellen først og fremst fokus. En bred bilderedigerer er gjerne bedre når jeg vil finjustere hele motivet, arbeide nøye med fargetoner eller få kontroll over bakgrunn og utsnitt. FaceApp er mer målrettet mot ansiktet og de endringene folk typisk ønsker å teste der. Omvendt vil et enkelt filterverktøy ofte være raskere hvis jeg bare vil gi hele bildet en fargetone uten å gjøre noe spesielt med ansiktet.

Et realistisk eksempel er et portrett jeg tar på vei ut døren før et møte. Hvis bildet er skarpt, men uttrykket virker litt trøtt, kan jeg prøve en forsiktig endring og se om resultatet fortsatt føles som meg. Hvis jeg må redigere det så mye at ansiktet ser fremmed ut, forkaster jeg versjonen og tar heller et nytt bilde. Den avgjørelsen sparer tid og gir vanligvis et mer anvendelig resultat.

Betaling, alder og forventninger

Appen er gratis å laste ned, men inneholder kjøp fra 59,99 til 1 299 kroner ved fakturering via Google Play. Jeg ville derfor undersøkt hvilke valg som er tilgjengelige i den aktuelle appversjonen før jeg legger opp til en bestemt redigeringsrutine. Hvis du bare vil prøve noen portrettendringer innimellom, kan gratis inngang være nok til å finne ut om arbeidsmåten passer. Hvis du vurderer å betale, bør du først være sikker på at funksjonene du ønsker faktisk er dem du bruker jevnlig.

Den har aldersmerking PEGI 3, men det betyr ikke at alle redigerte bilder passer for alle sammenhenger. Foreldre kan gjerne bruke anledningen til å snakke med barn om forskjellen mellom et redigert ansikt og et vanlig fotografi. For voksne er den samme påminnelsen relevant: gjentatte skjønnhetsjusteringer kan påvirke hva man oppfatter som et normalt bilde av seg selv, selv når hvert enkelt forsøk virker uskyldig.

FaceApp ble lansert 14. februar 2017 og har siden blitt en svært kjent del av mobilfotografering. Den store utbredelsen gjør den lett å kjenne igjen, men jeg synes fortsatt det er mer nyttig å vurdere den ut fra egen bruk: Er det ansiktsredigering jeg trenger, eller er problemet egentlig lys, utsnitt eller bildekvalitet? Det spørsmålet avgjør om appen er riktig verktøy.

Når redigeringen ikke er verdt det

Det er noen situasjoner der jeg heller velger noe annet. Hvis bildet er et viktig dokument, et pressefoto eller et portrett der nøyaktig gjengivelse betyr mer enn stil, lar jeg ansiktsendringer ligge. Hvis jeg vil ha full kontroll over hele bildet, bruker jeg en generell redigerer. Og hvis originalen allerede ser bra ut, lar jeg den ofte være i fred i stedet for å finne på en endring bare fordi appen gjør det enkelt å teste.

Den største friksjonen oppstår når forventningen er at en rask ansiktsbehandling skal rette opp alt som skurrer. Den kan ikke gjøre dårlig komposisjon om til et sterkt portrett, og en tydelig endring kan trekke oppmerksomheten bort fra personen på bildet. Jeg merker også at det er lett å bruke for lang tid på små forskjeller mellom varianter. En enkel tidsgrense – velg én retning, sammenlign med originalen og stopp når forbedringen ikke lenger er tydelig – gjør bruken mer effektiv.

Min vurdering etter hele arbeidsflyten

Jeg anbefaler FaceApp til deg som vil eksperimentere med portretter og ønsker en app med et tydelig ansiktsfokus. Den fungerer best når du starter med et godt bilde, har en bestemt idé og er villig til å holde igjen når en effekt begynner å se for polert ut. Det er også et godt valg for uformell bruk, der litt lek med utseendet er selve poenget.

Jeg ville ikke valgt den som eneste redigeringsverktøy for seriøs bildebehandling, eller som førstevalg når naturlig og uendret gjengivelse er viktig. Den praktiske gevinsten kommer av å la appen gjøre én avgrenset jobb og overlate resten til et bedre egnet verktøy – eller til kameraet ved å ta et nytt bilde. Brukt på den måten er den en underholdende og nyttig del av mobilfotograferingen, uten at jeg trenger å late som hvert portrett blir bedre av mer redigering.

FaceApp: Ansiktsredigering Ofte stilte spørsmål