NoomiClone

Analyse av Reviewed

Jeg liker spill som lar meg prøve noe dumt og imponerende uten å måtte rydde plass i stua eller lære en lang kombinasjon av knapper. NoomiClone går rett inn i den nisjen: Det er et lettbeint fysikkspill der ragdoll-bevegelser, flips og akrobatiske sekvenser er selve poenget. Det føles mindre som en realistisk treningssimulator og mer som et digitalt stuntrom, der det morsomme ofte ligger i at kroppen ikke helt gjør det jeg hadde planlagt.

Et enkelt stuntspill med fysikken i sentrum

Slik oppleves spillet nå

Utgangspunktet er lett å forstå: Jeg setter i gang en figur, forsøker å få til akrobatiske bevegelser og ser hvordan ragdoll-fysikken fører stuntet videre. Gymnastikkstangtriks, calisthenics og parkour er områdene spillet henter uttrykket sitt fra. Det gir en ganske egen blanding av kontroll og kaos. En vellykket sekvens kan føles tilfredsstillende, mens en feilvinklet bevegelse gjerne ender i en komisk kollisjon.

Den viktigste styrken er at spillet ikke krever at jeg setter av en hel kveld. Jeg kan åpne det for en kort pause, prøve noen bevegelser og legge det bort igjen. Det passer godt når jeg vil ha noe aktivt og visuelt, men ikke er i humør for lange oppdrag, dialog eller et komplisert progresjonssystem. Samtidig er det nettopp den smale ideen som setter en grense: Hvis jeg ønsker variasjon mellom mange helt ulike spillaktiviteter, kan opplevelsen bli ensformig.

Med en gjennomsnittlig vurdering på 4,8 fra 16K vurderinger har NoomiClone tydelig appell blant spillerne som liker denne typen fysikkbasert tull og akrobatikk. Det er utviklet av NoomiClone Dev, og spillet har passert 5M+ installasjoner. Slike tall forteller først og fremst at konseptet har funnet et publikum; de garanterer ikke at fysikken eller kontrollfølelsen passer for alle.

Hvorfor små forsøk fungerer best

Jeg får mest ut av spillet når jeg behandler hver runde som et lite eksperiment i stedet for å forvente en perfekt rutine med en gang. Det er nyttig å endre én ting om gangen: forsøk en annen timing, en annen retning eller en mindre ambisiøs bevegelse. Da blir det lettere å se om et mislykket stunt skyldtes at jeg satte i gang for tidlig, eller at jeg prøvde å gjøre for mye på én gang.

Et konkret hverdagseksempel er en kort pause mellom gjøremål. Jeg kan ta fram spillet, forsøke å lande en bestemt type bevegelse og stoppe når jeg har fått en morsom eller tilfredsstillende sekvens. Det fungerer bedre enn å spille mens jeg egentlig prøver å følge med på noe annet, fordi fysikken inviterer til raske justeringer og oppmerksomhet på hva som skjer på skjermen.

Et annet tips er å sette et lite mål før jeg begynner: få en renere landing, holde en bevegelse gående litt lenger eller finne ut hvorfor en bestemt kombinasjon stadig går galt. Det gir en enkel retning uten at jeg trenger å late som om spillet er en avansert treningsplan. Den typen selvvalgte mål er særlig nyttig hvis den samme grunnideen ellers begynner å føles repetitiv.

Hva versjonen og historikken faktisk forteller

Spillet ble lansert 9. des. 2020, og den nåværende versjonen er 2.3.2. Det viser at det finnes en lengre produktlinje bak dagens utgave, men versjonsnummeret alene forteller ikke hvilke konkrete endringer som er gjort underveis. Jeg vil derfor ikke lese det som bevis på at bestemte funksjoner er nye, eller at et bestemt problem er løst. Det trygge å si er at dagens tilgjengelige utgave er 2.3.2.

For en som allerede har spilt tidligere, er det mest praktiske spørsmålet om den nåværende utgaven fortsatt gir den samme typen korte, fysikkdrevne stuntforsøk. Spillets kjerneidé er tydelig nok til at det er lett å kjenne igjen hva man kommer tilbake til, men jeg ville ikke basert forventninger om nye nivåer, kontroller eller innhold på versjonsnummeret alene. Hvis du vurderer å installere det på nytt, er det bedre å tenke på det som en ny anledning til å leke med konseptet enn som en garantert stor ombygging.

For nye spillere er det samme skille nyttig: Utgivelsesdatoen sier noe om hvor lenge spillet har vært ute, mens dagens versjonsnummer beskriver hvilken utgave som er aktuell. Ingen av delene forteller i seg selv hvor ofte det kommer oppdateringer framover. Jeg ville derfor vurdert spillet ut fra om ragdoll-akrobatikk høres morsomt ut nå, ikke ut fra forventning om en bestemt framtidig utvikling.

Hvem får mest ut av ragdoll-kaoset?

NoomiClone passer godt for folk som liker å teste fysikk, lete etter uventede utfall og le av at en figur ikke alltid lander slik man håpet. Det kan også være et fint valg for yngre spillere og familier som ser etter noe med PEGI 3-merking, selv om voksne gjerne må hjelpe til med innkjøp i appen hvis de vil unngå utilsiktede kjøp.

Det er mindre egnet for den som ønsker en presis sportssimulering. Navn som calisthenics og parkour kan gi assosiasjoner til realistisk teknikk, men spillets tydelige attraksjon er den overdrevne ragdoll-følelsen, ikke en grundig framstilling av hvordan trening faktisk utføres. Hvis du vil lære bevegelsesteknikk eller få realistisk tilbakemelding på øvelser, bør du velge noe annet.

Det er også et dårligere valg for spillere som blir fort frustrert av uforutsigbare bevegelser. Når en fysikkbasert figur mister balansen, kan resultatet være underholdende, men det kan også gjøre det vanskeligere å føle at hver feil skyldes en tydelig og kontrollerbar handling. Jeg ville valgt et mer presist plattformspill hvis det viktigste for meg var millimeterkontroll og konsekvent respons.

Hvor det skiller seg fra vanlige alternativer

Sammenlignet med tradisjonelle sportsspill er dette en mye mer uformell opplevelse. Et realistisk sports- eller treningsspill prøver gjerne å gjøre ferdigheter, regler eller teknikk til hovedsaken. Her er det ragdoll-fysikken som skaper spenningen: Jeg følger med på bevegelsen og ser om den blir til et stunt eller en komisk kollaps. Det gjør spillet lettere å plukke opp, men også mindre egnet for den som vil bygge en langsiktig karriere eller mestre et stort sett med teknikker.

Mot vanlige parkourspill er forskjellen den samme. Mange slike spill legger vekt på å løpe gjennom baner med tydelig framdrift og presise hopp. NoomiClone virker mer interessant når selve kroppen og stuntet er underholdningen, ikke bare veien videre til neste mål. Hvis du elsker å finpusse en rute og slå en personlig rekord, kan et banebasert alternativ gi en klarere struktur. Hvis du heller vil se hva som skjer når en akrobatisk idé møter ustabil fysikk, er dette mer på din side.

Det finnes også en tydelig avveining mellom spontan moro og dybde. Den korte læringskurven gjør det enklere å starte, men den kan bety at jeg må lage mine egne mål for å holde interessen oppe. En spiller som liker å eksperimentere, vil ofte se dette som frihet. En spiller som forventer en lang rekke nye utfordringer presentert av spillet, kan oppleve det som mangel på retning.

Kjøp i appen og praktiske forventninger

Spillet er gratis å laste ned, men har kjøp i appen på 24,00 kr–345,00 kr ved fakturering via Play. Det betyr at gratis inngang ikke nødvendigvis gjør alt innhold kostnadsfritt. Jeg ville prøvd grunnopplevelsen først og sett om fysikkleken faktisk fenger før jeg vurderte å bruke penger. Særlig for barn er det lurt å være tydelig på at kjøp ikke er nødvendig bare fordi de dukker opp i spillet.

Minstekravet er Android 8.0. Det er nyttig å sjekke dette før du prøver å installere spillet på en eldre telefon eller et nettbrett. Det sier ikke noe sikkert om hvor jevnt det vil kjøre på enhver kompatibel enhet, så hvis du merker hakking eller treg respons, kan det påvirke opplevelsen ekstra mye her: Timing og synlig bevegelse er en del av moroa, ikke bare pynt.

Det som fortsatt kan skurre

Den største begrensningen er at et spill bygget rundt én tydelig idé må gjøre mye ut av akkurat den ideen. Når jeg først har forstått grunnrytmen i stuntforsøkene, kan nye runder føles like dersom jeg ikke finner en ny utfordring selv. Det er ikke nødvendigvis et problem for korte økter, men det gjør at jeg ikke automatisk vil anbefale det som et hovedspill for lange spilløkter.

Fysikkspill lever dessuten av en hårfin balanse: Det må være uforutsigbart nok til å være morsomt, men ikke så tilfeldig at spilleren føler seg maktesløs. Når resultatet ikke matcher det jeg prøvde på, kan jeg le og prøve igjen; etter flere slike runder kan samme uforutsigbarhet bli slitsom. Den beste måten å vurdere dette på er å prøve spillet selv, heller enn å anta at høy popularitet betyr at kontrollene vil føles riktige for deg.

Jeg savner også en tydelig grunn til å fortsette dersom jeg ikke selv liker å finne på små mål. Det er ikke en kritikk av et bestemt manglende system, men en praktisk vurdering av spilltypen: En åpen stuntidé gir rom til å eksperimentere, men den gir ikke nødvendigvis samme framdriftsfølelse som et spill med klart definerte baner og oppgaver. Hvis du trenger stadige nye mål for å holde på interessen, kan en mer strukturert simulator eller et tradisjonelt parkourspill være et bedre valg.

Hvem bør laste ned – og hva bør du følge med på?

Jeg ville anbefalt NoomiClone til deg som vil ha en gratis inngang til lettbeint akrobatikk, liker fysikkbasert humor og trives med å forbedre et stunt gjennom prøving og feiling. Det er også et fornuftig valg hvis du foretrekker korte økter framfor et stort spill du må følge tett. Med PEGI 3 passer aldersmerkingen for et bredt publikum, men kjøpene i appen er verdt å ha i bakhodet.

Jeg ville styrt unna hvis du forventer realistisk trening, helt presise bevegelser eller et stort utvalg klart adskilte aktiviteter. Det er også bedre å velge et annet spill hvis du helst vil ha en tydelig kampanje eller konkrete mål som forteller deg nøyaktig hva du skal gjøre videre. Her er det din egen lyst til å eksperimentere som avgjør hvor lenge ideen holder seg morsom.

Hvis du allerede spiller, er det mest nyttige å følge med på om den aktuelle utgaven forbedrer opplevelsen for deg, ikke å anta bestemte endringer ut fra versjonsnummeret. Hvis du er ny, kan du prøve noen korte økter og merke deg om du begynner å justere stunt med vilje, eller bare håper på et heldig resultat. Den forskjellen sier mye om hvorvidt fysikken kommer til å holde på interessen din.

Alt i alt er dette et særegent lite stuntspill som fungerer best når jeg møter det med lave skuldre og en vilje til å le av mislykkede forsøk. Det har en klar identitet og en lett tilgjengelig inngang, men ikke nødvendigvis dybden eller presisjonen alle ønsker. For meg er det et godt valg til en kort pause når jeg vil teste en akrobatisk idé uten å ta spillet altfor alvorlig.

NoomiClone er med andre ord verdt et forsøk hvis ragdoll-kaos høres mer fristende ut enn realistisk sport. Bare gå inn med forventningen om en leken fysikkopplevelse, ikke en fullverdig parkour- eller treningssimulator; da er det enklere å se om denne særegne blandingen passer for deg.

NoomiClone Ofte stilte spørsmål