Shadow Fight 3 - RPG fighting

Analyse av Reviewed

Det viktigste spørsmålet før du laster ned Shadow Fight 3, er ikke om du liker ninjaer, men om du liker kamper der timing og avstand betyr mer enn å trykke raskest mulig. Dette er et rollespill med tydelig vekt på én-mot-én-kamper, utstyr og en fortelling som gir slåssingen retning. Jeg synes det passer best for deg som vil ha action i korte økter, men samtidig liker å bygge opp en figur over tid. Hvis du først og fremst vil ha et enkelt spill du kan åpne uten å tenke på progresjon, kan en mer rett-fram slåssespillopplevelse være et bedre valg.

Før du velger: hva passer spilløktene dine?

En praktisk måte å avgjøre det på er å tenke på hva du vil gjøre når du tar opp mobilen. Hvis du vil møte en motstander, følge bevegelsene og prøve en ny taktikk, treffer spillet godt. Hvis du bare har noen sekunder og ønsker at spillet skal spille seg selv mens du gjør noe annet, er denne typen kamp mindre egnet. Her ligger forskjellen ikke bare i vanskelighetsgrad, men i hvor mye oppmerksomhet du faktisk må gi hver duell.

Jeg ville også vurdert hvor mye du liker å ta små valg mellom kampene. Utstyr og figurutvikling gir en grunn til å komme tilbake, men de gjør opplevelsen mindre umiddelbar enn et rent arkadespill. Du får mer ut av det hvis du synes det er tilfredsstillende å finne ut hvorfor en kamp gikk dårlig og justere én ting før neste forsøk. Den arbeidsmåten er ikke nødvendig for alle mobilspillere, men den passer godt til denne blandingen av action og rollespill.

Hva bør avgjøre om du velger det?

Kampene krever mer enn raske trykk

Det som skiller spillet fra mange mobilspill med kamper, er at du må følge med på motstanderens bevegelser. Avstand, angrepsretning og tidspunktet for et slag betyr noe. Å holde fingeren i gang er ikke nødvendigvis den tryggeste strategien; noen ganger er det bedre å vente, blokkere eller flytte seg før du går til angrep. For meg gjør dette kampene mer tilfredsstillende enn en ren knappespam-opplevelse, men det betyr også at spillet ikke alltid føles avslappende.

Kontrollene er laget for berøringsskjerm og bruker retning sammen med angrepshandlinger. Det tar litt tid å finne en rytme som fungerer, særlig når en kamp straffer deg for å gå inn for tidlig. Jeg ville gitt meg selv noen kamper til å bli kjent med bevegelsene før jeg vurderte om spillet var for vanskelig. Når jeg lærte å vente på en åpning i stedet for å angripe hele tiden, ble utfallet mer forståelig og tapene mindre tilfeldige.

En nyttig vane er å prøve én endring om gangen når en kamp stopper opp. Hvis du stadig blir truffet mens du angriper, kan du først justere timingen, ikke hele utstyrsoppsettet. Hvis du derimot taper selv når du treffer godt, er det verdt å se på figurens utstyr og styrke. Den forskjellen hjelper deg å finne ut om utfordringen handler om ferdigheter eller om du trenger mer progresjon.

Rollelementene gir kampene en grunn til å fortsette

Som rollespill handler dette ikke bare om å vinne den neste duellen. Du utvikler figuren og bygger et oppsett gjennom våpen og annet utstyr, slik at progresjonen påvirker hvordan du møter nye motstandere. Jeg liker at utstyr ikke bare er en menyting ved siden av kampene: valgene dine er med på å forme hvor komfortabelt det føles å spille. Samtidig kan en del av framgangen føles mindre som mestring av kontrollene og mer som at du må forbedre figurens nivå.

Det er en viktig forskjell fra et tradisjonelt slåssespill der alle begynner på omtrent samme vilkår og resultatet først og fremst står og faller på spillerens teknikk. Her er kampferdigheter fortsatt viktige, men utviklingen av figuren er også en del av opplevelsen. Hvis du liker å samle bedre utstyr og gradvis gjøre en karakter sterkere, vil dette være en naturlig motivasjon. Hvis du helst vil ha balanserte kamper uten en vedvarende progresjonsdel, kan det føles som et unødvendig lag mellom deg og selve slåssingen.

Jeg ville ikke byttet utstyr automatisk bare fordi et nytt valg ser sterkere ut. Tenk også på om våpentypen passer måten du faktisk spiller på. Et oppsett du håndterer trygt, kan være mer nyttig i praksis enn et kraftigere alternativ som gjør at du stadig bommer på avstanden. Dette er en av de små beslutningene som gjør at spillet belønner litt ettertanke, ikke bare videre oppgradering.

Stilen er en del av appellen

Kampene presenteres med tredimensjonale figurer og våpen, og det gir spillet et annet uttrykk enn eldre slåssespill med flate, todimensjonale arenaer. Bevegelsene er tydelige nok til at jeg kan følge med på hva som skjer, og våpenvalget bidrar til at møtene ikke bare ser like ut. Den visuelle innrammingen er en av grunnene til at kampene føles som små oppgjør snarere enn en rekke identiske trykkoppgaver.

Historien gir også en ramme rundt framgangen, men jeg ville valgt spillet for kombinasjonen av kamp og karakterutvikling, ikke for å få en ren fortelleropplevelse. Hvis du helst vil ha lange sekvenser med handling og lite gjentakelse, kan kampfokuset bli dominerende. For meg fungerer fortellingen best som en grunn til å gå videre til neste møte, mens det er selve kampen som holder interessen oppe fra økt til økt.

Hvem får mest ut av det?

Jeg anbefaler det først og fremst til spillere som liker å lære mønstre, forbedre reaksjonene sine og følge en figur gjennom en lengre progresjon. Det fungerer også godt når du har et kort tidsrom og vil ta noen kamper uten å måtte starte en lang økt. I en hverdagssituasjon kan det passe på en busstur eller i en pause, så lenge du kan konsentrere deg om skjermen og tåler at en vanskelig motstander krever flere forsøk.

En realistisk måte å bruke det på er å ta fram spillet i en pause, spille noen dueller og avslutte når du merker at du begynner å gjøre de samme feilene. I stedet for å bruke resten av pausen på gjentatte forsøk, kan du legge merke til hva som traff deg og komme tilbake senere med en tydeligere plan. Det gjør korte økter mer nyttige, uten at du trenger å behandle hver pause som en lang progresjonsøkt.

Det passer dårligere hvis du bare vil ha noe helt passivt å spille mens du følger med på noe annet. Kampene belønner oppmerksomhet, og det er lett å gjøre en feil hvis du spiller på autopilot. Det er heller ikke førstevalget mitt for noen som blir fort lei av gjentatte kampsituasjoner eller misliker at rollespillprogresjon påvirker hvor sterk figuren er. I slike tilfeller kan et kort, nivåbasert actionspill eller et mer rendyrket slåssespill være en bedre match.

Der spillet skiller seg fra alternativene

Sammenlignet med vanlige mobilslåssespill der kampene først og fremst handler om enkle kombinasjoner, legger dette spillet mer vekt på å lese motstanderen og styre avstanden. Sammenlignet med rollespill med store grupper og mange menyer, er fokuset her tettere på den enkelte duellen. Det er denne mellomposisjonen jeg synes er mest interessant: Du får en figur å utvikle, men det er fortsatt kampene som utgjør kjernen.

Alternativene er likevel bedre for bestemte typer spillere. Et konkurranseorientert slåssespill kan passe bedre dersom du vil at ferdighet i direkte kamper skal være hele poenget. Et turbasert rollespill kan være et roligere valg hvis du foretrekker å planlegge uten å reagere i sanntid. Og et actionspill med korte, selvstendige nivåer kan være enklere å gå inn og ut av hvis du ikke ønsker å følge en lengre figurutvikling. Jeg ville valgt ut fra hva du vil gjøre i hver økt, ikke bare hvilken sjangeretikett som virker mest fristende.

Det betyr også at det ikke finnes ett alternativ som alltid er bedre. For en spiller som vil finpusse teknikk uten at utstyr påvirker styrkeforholdet, er et mer rendyrket slåssespill et ryddigere valg. For en som liker å planlegge neste trekk i ro og mak, er turbasert rollespill mer passende. Jeg ville valgt denne tittelen når det er selve duellen, med både reaksjon og langsiktig utvikling, som gjør spilløkten interessant.

Progresjon, oppgraderinger og tålmodighet

Et konkret råd er å skille mellom utstyr du bruker fordi det passer spillestilen din, og utstyr du beholder fordi du håper det blir nyttig senere. Når framgangen går saktere, kan det være fristende å samle på alt uten å ta stilling. Jeg synes det er mer oversiktlig å velge et oppsett jeg liker, bruke det en stund og først gjøre endringer når jeg kan peke på hva som ikke fungerer. Da blir det lettere å forstå om en ny gjenstand faktisk hjelper.

Spillet er gratis å laste ned, men har kjøp i appen. Det er verdt å vite før du begynner, særlig hvis du helst vil unngå spill der valgfrie kjøp ligger tett på progresjonen. Kjøpene går fra 10,00 kr til 3 199,00 kr ved fakturering via Play, så jeg ville sett gjennom betalingsmulighetene og satt tydelige grenser dersom andre bruker enheten din. Du trenger ikke gjøre et kjøp for å finne ut om kampene passer deg, men vær bevisst på forskjellen mellom å ønske raskere framgang og å faktisk trenge den.

En annen praktisk avveining er at gratis inngang gjør det lett å prøve, mens rollespilldelen ber om mer tålmodighet enn et spill du spiller én gang og legger fra deg. Før du investerer mye tid, kan du spørre deg selv om du liker både kampene og det å forbedre figuren. Hvis bare den ene delen fungerer for deg, er det ikke sikkert at resten av progresjonen vil endre opplevelsen. Jeg ville heller stoppet tidlig hvis kampstilen ikke treffer, enn å fortsette bare fordi jeg allerede har brukt tid på å samle utstyr.

Det er en fordel å vite hva slags utfordring du møter

Et tap betyr ikke alltid at du må spille raskere. Prøv å se etter om du blir truffet fordi du angriper fra for langt unna, fordi du gjentar samme åpning, eller fordi motstanderen har en styrke du må svare annerledes på. Når jeg spiller på den måten, blir hvert forsøk mer nyttig: Jeg får en konkret ting å prøve neste gang i stedet for bare å gjenta kampen og håpe på et bedre resultat.

På samme måte er det lurt å ikke tolke all motstand som et tegn på at oppsettet er feil. Noen møter krever først og fremst bedre timing, mens andre kan gjøre det tydelig at figuren trenger mer utvikling. Dette skillet er særlig nyttig for spillere som ellers ville brukt ressurser på tilfeldige oppgraderinger. Ta en liten pause etter flere forsøk hvis du merker at du bare trykker fortere; det er ofte mer effektivt å komme tilbake med en plan.

Praktisk før du installerer

Utvikleren er NEKKI, og spillet kom ut 16. november 2017. Det har en gjennomsnittlig vurdering på 4,5 basert på rundt 4,5 millioner vurderinger, og er installert over 100 millioner ganger. Slike tall viser at det har nådd et stort publikum, men de sier ikke om kampstilen passer akkurat deg. Jeg ville brukt dem som bakgrunn, ikke som grunn til å overse at spillet krever både oppmerksomhet og tålmodighet.

Aldersmerkingen er PEGI 12. Den nåværende versjonen er 1.45.5, og minimumskravet til operativsystem er 8.0. Før nedlasting er det fornuftig å kontrollere at enheten din oppfyller dette kravet. Det er også greit å tenke gjennom om du ønsker et spill du kan vende tilbake til over tid, siden figurutviklingen er en vesentlig del av hvordan opplevelsen bygges opp.

Hvis du allerede har prøvd en tidligere versjon, er det ikke nødvendig å behandle hver endring i utstyr som en grunn til å starte spillestilen på nytt. Behold det som fungerer, og vurder nye muligheter ut fra om de løser et konkret problem. For en ny spiller er den beste starten enklere: lær bevegelsene, finn et våpen du liker å håndtere, og la framgangen komme uten å jage hvert eneste oppgraderingsvalg.

Min anbefaling

Jeg vil anbefale Shadow Fight 3 hvis du ønsker et mobilspill der kampene krever oppmerksomhet, samtidig som du får en figur å utvikle gjennom rollespillelementer. Det er særlig verdt å prøve hvis du liker å lære av tap, justere taktikken og kjenne at et bedre oppsett påvirker hvordan du møter neste motstander. Den gratis nedlastingen gjør det enkelt å teste om denne blandingen passer deg, men kjøp i appen og behovet for tålmodighet bør være med i vurderingen.

Jeg ville sett etter et annet spill hvis du vil ha helt korte, uavhengige kamper uten langsiktig utvikling, eller hvis du foretrekker turbaserte valg framfor raske reaksjoner. For alle andre som vil ha action med et tydelig progresjonslag, er dette et gjennomarbeidet alternativ i skjæringspunktet mellom slåssespill og rollespill. Mitt råd er å prøve det med fokus på timing, ikke bare oppgraderinger. Hvis du etter noen økter fortsatt har lyst til å forstå motstanderne og finpusse måten du kjemper på, har du sannsynligvis funnet et spill du vil vende tilbake til.

Et siste valg før du begynner

Hvis du deler enheten med barn eller andre familiemedlemmer, er det lurt å avklare kjøp før de spiller, ikke først når de møter et tilbud. Det er en enkel forholdsregel når et gratis spill også har kjøp i appen, særlig med et så bredt prisintervall. For egen del ville jeg startet uten å kjøpe noe og brukt de første øktene på å finne ut om kampene og figurutviklingen faktisk gir meg lyst til å fortsette.

Som helhet er dette et best valg for den som vil ha mer taktisk nærkamp enn et typisk trykkbasert mobilspill, men ikke trenger et omfattende gruppe-rollespill. Det er mindre egnet når du ønsker fullstendig avslappet spilling, helt jevne ferdighetsbaserte dueller eller en opplevelse som ikke ber deg følge med over tid. Jeg ville prøvd det med realistiske forventninger: lær kampene først, vurder utstyret etterpå, og la interessen for selve duellene avgjøre om det fortjener plass på mobilen.

Shadow Fight 3 - RPG fighting Ofte stilte spørsmål