Piano Music Go-EDM Piano Games

Analyse av Reviewed

Jeg liker musikkspill som lar meg komme raskt i gang, uten at en kort pause må bli til en hel økt. Piano Music Go-EDM Piano Games har nettopp den umiddelbare appellen: Jeg trykker på pianofliser i takt med musikken, og får en enkel utfordring som passer når jeg vil ha litt rytme mellom andre gjøremål. Det er først og fremst et lettbeint mobilspill, ikke et verktøy for å lære piano eller en erstatning for å høre på musikk.

Den første tiden er det lett å forstå hvorfor spillet har fått et stort publikum. Det er gratis å laste ned, har PEGI 3-aldersmerking og er laget av Joy Journey Music Games. Med en gjennomsnittsvurdering på 4,1 fra rundt 526 000 vurderinger og over 100 millioner installasjoner har det tydeligvis appell langt utover en liten nisje. Tallene forteller ikke om det vil passe akkurat deg, men de antyder at den enkle ideen er lett å komme inn i.

Fra rask nysgjerrighet til en vane

Den første uka: lett å prøve, lett å forstå

Det som fungerer best i starten, er at handlingen ikke krever lang innføring. Jeg kan rette oppmerksomheten mot rytmen og følge flisene, i stedet for å lære kompliserte menyer eller et omfattende kontrolloppsett. Det gjør spillet egnet når jeg har noen minutter på bussen, venter på at noe skal bli ferdig, eller bare vil ha en liten distraksjon før jeg legger bort telefonen.

En nyttig måte å prøve det på er å begynne i korte økter og legge merke til om jeg følger musikken eller bare reagerer på skjermen. Den forskjellen sier mye om hva slags glede spillet gir. Når rytmen hjelper meg å forutse neste trykk, føles det mer musikalsk; når alt blir en ren jakt på raske bevegelser, blir det nærmere en refleksutfordring. Begge deler kan være underholdende, men de treffer ulike forventninger.

Spillets musikkpreg, med EDM som en del av presentasjonen, gjør det mest opplagt for dem som liker elektroniske rytmer og energisk spilling. Jeg ville ikke valgt det først og fremst for en rolig, klassisk pianofølelse. Selv om flisene og pianotemaet står sentralt, er opplevelsen mer arkadeaktig enn å sitte ved et instrument og øve på noter.

For en førstegangsbruker er det lurt å finne en behagelig måte å holde telefonen på før tempoet øker. Hvis tomlene dekker for mye av skjermen, eller grepet gjør raske trykk anstrengende, kan en kort runde føles vanskeligere enn den egentlig er. Å prøve spillet med begge hender og justere hvordan telefonen hviler, er et enkelt grep som kan gjøre korte økter mindre frustrerende.

Etter den første nyhetseffekten

Den viktigste testen kommer når den første nysgjerrigheten har lagt seg. Et musikkspill må enten gi meg lyst til å komme tilbake for rytmen, for utfordringen eller fordi jeg bare liker å spille én låt til. Hvis det eneste som driver meg, er at alt er nytt, blir det fort et spill jeg åpner noen ganger og deretter glemmer. Her avhenger den langsiktige verdien mer av hvor godt selve trykk-og-rytme-loopen passer meg enn av at konseptet er lett å forstå.

Jeg ville brukt det som en liten, avgrenset vane: én eller noen få runder når jeg trenger et avbrekk, heller enn å forvente at det skal fylle en hel kveld. Det er en praktisk forskjell. Korte økter lar den umiddelbare rytmegleden være styrken, mens lange økter kan gjøre gjentakelsen mer synlig. Hvis jeg stadig avslutter fordi jeg er fornøyd etter et par forsøk, er det ikke nødvendigvis et problem; det kan være akkurat den rollen jeg ønsker at et mobilspill skal ha.

For å holde opplevelsen frisk kan jeg veksle mellom å spille for flyt og å spille for presisjon. I den ene typen økt prøver jeg å følge musikken uten å overtenke hvert trykk; i den andre følger jeg nøye med på hvor jeg mister rytmen. Det gir to ulike mål uten at jeg trenger å gjøre spillet til et treningsprosjekt. Et slikt skifte er også en god måte å oppdage om frustrasjonen skyldes tempo, konsentrasjon eller at jeg rett og slett er ferdig med økten.

Det er ikke dermed sagt at spillet gir samme verdi måned etter måned for alle. De som liker å forbedre reaksjonene sine gjennom gjentakelse, har en naturlig grunn til å vende tilbake. De som først og fremst søker stadig nye musikalske opplevelser, kan derimot bli mindre tilfredse dersom de forventer at et rytmespill alene skal fungere som en stor, skiftende musikkatalog. Jeg ville vurdert det etter om jeg faktisk åpner det igjen på eget initiativ, ikke bare etter hvor morsomt de første rundene var.

Lite å vedlikeholde, men kjøp krever omtanke

Som et enkelt mobilspill krever det ikke at jeg etablerer et avansert oppsett eller setter av tid til å lære et instrument. Vedlikeholdet handler mest om å bestemme når jeg vil spille, og om å unngå at en kort pause sklir over i mer skjermtid enn planlagt. Hvis jeg liker at spill er raske å starte og enkle å legge bort, er det en klar fordel. Hvis jeg foretrekker progresjon som bygger en ferdighet jeg kan bruke utenfor spillet, vil et piano- eller musikkteoriverktøy være et bedre valg.

Spillet er gratis, men tilbyr kjøp i appen på 10,00–669,00 kroner ved fakturering via Play. Det er verdt å ta med i vurderingen før jeg gir det til et barn eller lar det ligge tilgjengelig på en delt enhet. Jeg ville sett gjennom kjøpsinnstillingene på enheten og avtalt på forhånd om kjøp er aktuelt. Gratis tilgang betyr ikke automatisk at alle valg inne i spillet er kostnadsfrie, så det er fornuftig å være bevisst på dette fra starten.

Den oppgitte nåværende versjonen er 2.152, og minimumskravet er Android 6.0. I praksis bør jeg kontrollere at telefonens systemversjon er kompatibel før jeg forventer å kunne installere spillet. Det er nyttig hvis jeg vurderer det på en eldre enhet, men det sier ikke alene hvordan spillet vil føles på akkurat min skjerm. Berøringsrespons og hvor komfortabelt jeg holder telefonen kan påvirke rytmespill mer enn i apper der presise trykk ikke betyr så mye.

Hva som kan bli slitsomt

Gjentakelse er den tydeligste mulige kilden til tretthet. Når hovedideen er å følge fliser i takt, kan samme type konsentrasjon begynne å føles ensformig hvis jeg spiller lenge eller ikke kjenner noen lyst til å prøve igjen. Jeg ville ikke presset fram daglig spilling bare for å gjøre appen til en vane. En rytmeapp har bare varig verdi hvis jeg faktisk har glede av den, ikke hvis jeg må lage en plikt rundt den.

Et annet forbehold er forventningene til musikalsk frihet. Dette er et spill der jeg følger en utfordring på skjermen, ikke et piano jeg kan spille hvilke toner jeg vil på. Den forskjellen er viktig for barn og voksne som håper å lære melodier eller øve på et ekte instrument. Som inngang til rytmisk oppmerksomhet kan det være morsomt, men jeg ville ikke brukt det som eneste læringsressurs for pianospilling.

Tempoet kan også gjøre opplevelsen mindre avslappende enn den ser ut ved første øyekast. Når jeg er sliten, distrahert eller spiller i et miljø der jeg ikke kan konsentrere meg, blir raske trykk lettere en kilde til irritasjon enn en pause. Da er det bedre å legge telefonen bort eller velge musikk uten spillpress. For yngre spillere er PEGI 3 en lav aldersmerking, men vurderingen erstatter ikke en voksens egne valg rundt skjermtid og kjøp i appen.

Sammenlignet med vanlige rytmespill er styrken her den tydelige piano- og flisefølelsen: jeg får en konkret handling å følge, i stedet for bare å lytte passivt til en låt. Sammenlignet med pianoapper er begrensningen like tydelig: jeg får ikke den samme frie øvingen eller den praktiske koblingen til et fysisk klaviatur. Og sammenlignet med musikkstrømming er dette aktiv spilling, ikke en måte å sette på bakgrunnsmusikk mens jeg gjør noe annet. Det beste valget avhenger derfor av om jeg vil trykke i takt, lære musikk eller bare høre på den.

Hvem bør beholde det?

Jeg ville anbefalt Piano Music Go-EDM Piano Games til en venn som liker enkle rytmeutfordringer, vil fylle korte pauser og ikke forventer at en mobilapp skal lære dem piano. Det passer særlig godt når jeg ønsker et spill som er lett å forstå uten en lang oppstart. Det er også et rimelig valg å prøve fordi selve nedlastingen er gratis, så lenge jeg husker at kjøp i appen finnes og vurderer dem bevisst.

Jeg ville heller pekt mot et annet alternativ hvis vennen min vil spille egne melodier, bygge pianoteknikk eller bruke mobilen som et seriøst øvingsverktøy. Det samme gjelder hvis vedkommende blir fort lei av gjentatte rytmeutfordringer, eller helst vil ha musikk som ikke krever konstant oppmerksomhet. Dette spillet er mest overbevisende når forventningen er liten, konkret og aktiv: noen minutter med fliser, takt og konsentrasjon.

En helt vanlig brukssituasjon kan være å vente på at kaffen skal bli ferdig eller ha noen minutter ledig før neste avtale. Da ville jeg satt en enkel grense for økten på forhånd: spille noen runder, legge merke til om jeg fortsatt følger rytmen, og avslutte når konsentrasjonen begynner å glippe. Det gjør det lettere å beholde spillet som et lite avbrekk, i stedet for å åpne det av vane hver gang telefonen er i hånden. For barn kan samme rutine også gjøre det enklere å skille mellom en kort spillpause og ubestemt skjermtid.

Et nyttig valg før jeg starter er å spørre meg selv hva jeg vil ha ut av akkurat den pausen. Hvis jeg vil være aktiv og holde oppmerksomheten på musikken, passer flisetrykkingen bedre enn å sette på en spilleliste. Hvis jeg er sliten og bare vil ha lyd i bakgrunnen, er strømmet musikk et mer behagelig valg. Og hvis målet er å lære en melodi, er en app med friere pianotaster eller et faktisk instrument mer relevant. Dette skillet sparer meg for å dømme spillet etter noe det ikke prøver å være.

For å vurdere om det fortjener plass over tid, ville jeg lagt merke til hva som får meg til å åpne det igjen: ønsket om en bestemt type rytmeutfordring, eller bare et automatisk trykk på appikonet. Førstnevnte tyder på at det fortsatt gir meg noe; sistnevnte kan bety at vanen har overlevd gleden. Jeg trenger ikke holde på et spill fordi det er gratis eller populært. Hvis jeg ikke gleder meg til neste runde, kan jeg fjerne det uten å føle at jeg har gått glipp av et læringsverktøy.

Joy Journey Music Games har laget et spill med bred appell, og vurderingen på 4,1 fra rundt 526 000 vurderinger tyder på at mange finner noe de liker her. Men for meg er ikke popularitet det samme som varig verdi. Den avgjørende prøven er om jeg fortsatt har lyst til å åpne det når nyhetens interesse er borte. Hvis jeg bruker det som et kort rytmeavbrekk og liker å vende tilbake for en ny utfordring, fortjener det plass på telefonen. Hvis jeg etter hvert spiller av vane uten å kose meg, er det helt greit å gå videre.

Piano Music Go-EDM Piano Games Ofte stilte spørsmål