MemeMix Challenge: Funny Party

Analyse av Reviewed

Et spill som bygger på å etterligne lyder, kan virke enkelt helt til man prøver å få alle rundt bordet til å være med. MemeMix Challenge: Funny Party er et lettbeint selskapsspill fra Amobear VN Game Global, laget rundt korte, tullete lydutfordringer og poengjakt. Jeg liker at ideen er lett å forklare: man lytter, prøver å gjenskape en lyd og deler øyeblikket med venner. Men hvor morsomt det blir, avhenger også av hvem som spiller, hvor dere er, og om alle trives med å lage lyder foran andre.

En enkel spillidé som fungerer best i riktig selskap

Lesbarhet og navigering: kom raskt i gang, men følg med

Dette er et enkelt mobilspill, ikke en omfattende simulering med mange menyer og systemer å lære. Den grunnleggende utfordringen er forståelig uten lange forklaringer, noe som gjør det lettere å ta frem når venner vil spille noe uformelt. Jeg ville likevel ikke anta at alle skjønner opplegget i samme tempo: personer som trenger mer tid til å lese eller forstå instruksjoner, kan ha glede av at en venn forklarer runden høyt før dere starter.

En praktisk måte å gjøre første runde mindre stressende på er å la én person prøve først, uten at resten av gruppen gjør resultatet til en stor greie. Da får alle se hva slags svar spillet forventer, og den som spiller slipper å føle at de må forstå alt mens de også blir vurdert av vennegjengen. Denne lille tilpasningen kan bety mer enn en rask gjennomgang av menyene, særlig når spillet brukes spontant på fest.

Jeg ville også vært oppmerksom på hvor mye oppmerksomhet telefonen krever. Når flere snakker samtidig, kan man lett gå glipp av hva utfordringen går ut på. Det er derfor lurt å gi én person ansvar for å holde telefonen og lese opp oppgaven, mens de andre lytter. Det gjør ikke spillet mer komplisert, men gir gruppen en tydelig rytme og reduserer forvirring når latteren tar over.

Lyd, bevegelse og sosialt press

Lyd er selve poenget her, så spillet passer naturlig best for folk som kan høre utfordringene og ønsker å svare muntlig. Det kan også passe dårlig for en person som ikke liker å opptre, selv om vedkommende gjerne spiller andre typer selskapsspill. Jeg synes det er viktig å skille mellom å være med på leken og å måtte være den som lager lyden: gruppen kan gjøre det tydelig at det er greit å stå over en runde eller la andre prøve først.

Dette er ikke et spill jeg ville valgt som førstevalg for en gruppe der alle trenger at hver oppgave kan løses stille eller uten tale. En ordlek på papir eller et visuelt selskapsspill kan være bedre når lyd ikke er tilgjengelig eller ønsket. Omvendt kan lydformatet være en styrke for dem som synes det er slitsomt å lese mye tekst på en liten skjerm. Her ligger en viktig avveining: mindre lesing kan gjøre inngangen lettere for noen, mens lydkravet stenger ute eller gjør deltakelsen vanskeligere for andre.

Selve etterligningen kan dessuten føles ulik fra person til person. Noen kaster seg ut i en overdreven imitasjon, mens andre foretrekker en lavmælt og forsiktig variant. Jeg ville ikke gjort høylytt opptreden til målestokken for hvor godt noen spiller. Når gruppen premierer innsats og humor fremfor en «riktig» stemme, blir det enklere for sjenerte spillere å delta uten at oppgaven mister den lekne karakteren.

Hvor det passer inn i hverdagen

Jeg ser for meg dette som et spill for en kort pause på en uformell sammenkomst: kanskje mens venner venter på mat, eller når praten har stoppet litt opp og noen vil sette i gang noe som ikke krever brett, brikker eller en lang forklaring. Det fungerer best når dere sitter nær nok til å høre hverandre, og når det er rom for å le uten at dere forstyrrer andre. I en stille kafé, et bibliotek eller på offentlig transport ville jeg valgt noe roligere.

For å få en mer inkluderende runde kan verten først spørre om alle er komfortable med lyd og imitasjon. Hvis noen helst vil observere, kan de få være med på å holde oversikt over poengene eller foreslå hvem som skal prøve neste gang, så lenge gruppen ikke gjør dette til en obligatorisk rolle. Det gir en konkret måte å være en del av aktiviteten på uten å presse noen til å snakke.

Skal dere spille med personer som ikke kjenner hverandre godt, ville jeg startet i en liten gruppe. Det senker terskelen sammenlignet med å sette én person foran et fullt rom. Med nære venner kan den samme utfordringen føles befriende tullete; med kolleger eller nye bekjentskaper kan den bli pinlig hvis gruppen er rask til å kommentere. Spillet skaper altså ikke automatisk en trygg stemning. Det er måten dere spiller på som avgjør om lydutfordringene blir inkluderende eller ubehagelige.

Tilgjengelighet i praksis: styrker og friksjon

Det tydeligste plussmomentet er den lave terskelen i selve ideen. Man trenger ikke å kunne kompliserte regler for å forstå at man skal lytte og lage en morsom lyd. For familier eller vennegjenger som vil prøve en lett aktivitet, kan det være nok til å få alle i gang. Spillet er gratis å laste ned, har PEGI 3-merking og har over én million installasjoner. Det gjør det enkelt å vurdere som en uformell aktivitet, men installasjonstall sier ikke i seg selv noe om hvor godt det passer for akkurat din gruppe.

En tydelig begrensning er at et lydspill er avhengig av situasjonen rundt deg. Bakgrunnsstøy, avstand mellom spillerne og ulike forventninger til hvor høyt man bør snakke kan gjøre utfordringene mindre tydelige. Før dere begynner, ville jeg samlet gruppen rundt telefonen og avtalt at én person gjentar oppgaven ved behov. Det er en enkel arbeidsflyt som kan forebygge at noen blir hengende etter uten å stoppe hele runden.

Et annet hensyn er at poeng og utfordringer kan gjøre en sosial aktivitet mer konkurransepreget enn enkelte ønsker. For venner som elsker å tulle og vinne, gir poengjakten en ekstra grunn til å følge med. For en gruppe der noen er usikre på å bli vurdert, kan poeng føre til at de trekker seg. Jeg ville derfor presentert poengsummen som en del av leken, ikke som en test av hvem som er morsomst eller flinkest.

Det er også verdt å tenke på aldersblandede grupper. Den lave aldersmerkingen gjør at spillet er vurdert som egnet for et bredt publikum, men en voksen bør likevel være oppmerksom på hvordan barna reagerer på å bli bedt om å lage lyder foran andre. Yngre spillere kan synes det er gøy å overdrive, mens andre kan bli selvbevisste. La det være frivillig å prøve, og unngå å gjøre det å stå over til en spøk.

Hvem bør velge noe annet?

Hvis du vil ha et spill der hver deltaker kan bidra uten å bruke stemmen, ville jeg heller sett etter en visuell quiz eller et spill med skriftlige svar. Det samme gjelder hvis dere trenger en aktivitet som fungerer godt i et rom der folk må være stille. MemeMix Challenge er mest relevant når lyder faktisk er en naturlig del av samværet, og når gruppen er komfortabel med å lage dem.

Det er heller ikke det beste valget for en kveld der folk ønsker fordypning, strategi eller en tydelig historie å følge. Dette er ment som lett underholdning, ikke en lang spilløkt med mange taktiske valg. Sammenlignet med vanlige ord- og gjetteleker flytter det oppmerksomheten fra å finne det riktige svaret til å fremføre noe på en morsom måte. Det kan gi mer spontan latter, men også gjøre deltakelsen mer personlig og dermed mer krevende for sjenerte spillere.

På Android er den nåværende versjonen 0.0.3, og minimumskravet til operativsystem er 7.1. Jeg ville sjekket at telefonen oppfyller dette før jeg planla en spillrunde rundt den. Grunnspillet er gratis, mens det finnes kjøp i appen på 23,00 kr ved fakturering via Play. For familier er det fornuftig å avklare kjøp på forhånd, slik at ingen blir overrasket mens de utforsker spillet.

En gjennomtenkt dom for ulike spillere

Min vurdering er at dette fungerer best når tilgjengelighet forstås som mer enn en enkel regel eller en aldersmerking. Den korte, lydsentrerte ideen kan være lett å gripe for mange, men den krever også at spillerne kan høre, ønsker å lage lyder og føler seg trygge nok til å være litt fjollete. En vennlig gruppe kan gjøre opplevelsen langt mer inkluderende ved å forklare runden rolig, la folk stå over og unngå å gjøre poeng til en dom over hvem som presterer best.

Jeg ville anbefalt spillet til venner som liker spontane utfordringer, familier som vil ha en lett aktivitet sammen, og folk som vil fylle noen ledige minutter med noe mer aktivt enn å bla på telefonen. Jeg ville vært mer tilbakeholden dersom gruppen har ulike behov for lyd, foretrekker diskrete aktiviteter eller ikke trives med å opptre. I slike tilfeller er et visuelt eller skriftlig selskapsspill et bedre valg, ikke fordi det er mer avansert, men fordi flere kan delta på egne premisser.

MemeMix Challenge: Funny Party er med andre ord et smalt, men tydelig konsept: det kan bli svært morsomt når selskapet passer, og ganske utilgjengelig når lyd eller sosial eksponering blir en barriere. Kommer det frem som en frivillig lek med plass til ulike måter å delta på, synes jeg det er verdt å prøve. Hvis alle forventes å rope, imitere og konkurrere, ville jeg valgt en annen aktivitet.

MemeMix Challenge: Funny Party Ofte stilte spørsmål