Extreme Car Driving Simulator

Analyse av Reviewed

Jeg liker Extreme Car Driving Simulator best når jeg behandler det som en lekeplass for bilkjøring, ikke som en presis simulator eller et løpsspill med en tydelig karriere. Her kan jeg kjøre rundt uten å måtte følge en fast bane, teste hvordan bilen reagerer og finne på små utfordringer selv. Den friheten gjør spillet lett å plukke opp, men den betyr også at jeg må lage mye av målet på egen hånd.

Det er nettopp denne avveiningen som avgjør om spillet treffer: Jeg får uformell kjøring på egne premisser, men ikke den samme retningen som en serie med løp og konkrete mål gir. Jeg ville derfor vurdert det ut fra hva jeg ønsker å gjøre når jeg åpner et bilspill, ikke ut fra hvor realistisk tittelen høres ut.

Som et gratis bilspill for mobil har det en klar appell: Jeg kan åpne det for en kort kjøretur og få følelsen av fart uten først å bruke tid på lange løp eller kompliserte regler. Samtidig er ikke fri kjøring det samme som dybde. Hvis jeg vil ha realistisk kjøretøyfysikk, tett konkurranse eller en nøye guidet progresjon, finnes det alternativer som passer bedre.

Fri kjøring er spillets sterkeste kort

Utviklet av AxesInMotion Racing er dette et motorsportspill bygget rundt å kjøre biler i et åpent område. Den viktigste forskjellen fra vanlige mobilspill med racing er at opplevelsen ikke først og fremst handler om å komme først over målstreken. Jeg kan bruke omgivelsene til å kjøre på min egen måte, og den åpne strukturen gjør at en økt kan være rolig utforsking eller mer energisk lek bak rattet.

Det fungerer særlig godt når jeg ikke har lyst til å lære et omfattende system. Jeg kan starte en økt med et enkelt mål, som å bli kjent med styringen eller se hvor langt jeg kan holde kontrollen i høy fart. Deretter kan jeg endre planen underveis. Det er en liten, men viktig styrke: Spillet krever ikke at jeg setter av en hel kveld eller holder oversikt over en lang rekke mål før kjøringen føles meningsfull.

Den åpne kjøringen gir også rom for å øve på en bestemt type kontroll. I stedet for å fokusere på plassering mot andre, kan jeg følge med på hvordan bilen reagerer når jeg svinger, bremser eller prøver å holde farten. Jeg synes den typen selvvalgt trening er nyttig på mobil, der korte spilløkter ofte passer bedre enn lange løp. En liten øvelse kan være å velge et tydelig punkt i omgivelsene, kjøre dit uten å miste kontrollen og så prøve samme strekning igjen med en annen fart.

For meg er det en bedre måte å bruke spillet på enn å bare kjøre rundt uten noen tanke. Når jeg lager en enkel utfordring selv, får jeg mer ut av friheten. Det kan være å holde meg på veien så lenge som mulig, finne en rute som føles behagelig å kjøre eller forsøke å gjenta en manøver mer kontrollert. Slike små mål gir økten retning uten at spillet trenger å føles som en streng konkurranse.

Et nyttig valg når jeg bare vil kjøre

Den åpne formen gjør spillet lett å anbefale til noen som liker biler, men ikke nødvendigvis vil konkurrere. Jeg kan spille alene uten å måtte måle meg mot andre eller følge et bestemt løpsoppsett. Det gjør det også egnet til korte pauser: Jeg trenger ikke holde av en lang økt for at det skal være verdt å starte spillet.

Et konkret hverdagseksempel er en kort pause mellom andre gjøremål. Da kan jeg åpne spillet, kjøre en liten runde og avslutte når jeg har fått nok. Hvis jeg heller vil gjøre økten mer engasjerende, kan jeg bestemme meg for å holde en bestemt linje gjennom et område eller øve på å ta svinger jevnt. Jeg får ikke nødvendigvis en stor følelse av progresjon av dette, men det gjør den frie kjøringen mindre tilfeldig.

Spillet passer også for dem som foretrekker å eksperimentere framfor å følge instruksjoner. I et vanlig baneracingspill er det ofte naturlig å tenke på rundetid, plassering og neste konkurranse. Her er det lettere å sette slike mål til side. Den forskjellen er spillets særpreg, men også grunnen til at enkelte spillere kan oppleve at det mangler retning.

Hva den åpne strukturen ikke gir meg

Friheten har en pris: Hvis jeg forventer en tydelig kampanje eller en jevn strøm av nye mål, kan kjøringen fort kjennes repetitiv. Jeg må selv finne på hva jeg vil gjøre, og ikke alle spillere liker å være sin egen løpsarrangør. Når den første nysgjerrigheten på omgivelsene har lagt seg, kan det bli vanskeligere å finne en grunn til å fortsette dersom jeg ønsker en klar progresjonsfølelse.

Jeg ville heller ikke valgt dette som mitt førstevalg for realistisk kjøretrening. Ordet «simulator» kan skape forventninger om nøyaktig fysisk modellering, men det tryggeste er å se spillet som en tilgjengelig kjøresandkasse. Det er laget for å være lett å komme inn i og morsomt å prøve seg fram i, ikke for å erstatte seriøs motorsport eller lære bort teknikk på en troverdig måte.

Det er også en forskjell mellom å kunne kjøre fritt og å ha en opplevelse som hele tiden overrasker. Når jeg spiller uten et eget mål, blir økten mer avhengig av hvor mye jeg liker selve følelsen av å kjøre. Hvis jeg trenger tydelige belønninger, en fortelling eller motstandere som presser meg, vil et løpsspill med strukturerte konkurranser sannsynligvis holde interessen min bedre.

Kontrollfølelsen er dessuten noe jeg bør vurdere ut fra egne preferanser. På mobil kan berøringsstyring være praktisk, men det er ikke det samme som å sitte med et ratt eller en fysisk kontroller. Jeg kan derfor foretrekke korte økter framfor å jage presisjon over lang tid. Dersom små korrigeringer føles upraktiske på skjermen, er det ikke nødvendigvis et tegn på at spillet er dårlig; det kan ganske enkelt bety at denne typen kjøring ikke passer måten jeg liker å spille på.

Hvem bør prøve det – og hvem bør velge noe annet?

Jeg ville anbefalt spillet til en venn som vil ha en enkel, mobilvennlig måte å kjøre rundt på uten å bli låst til konkurranser. Det passer særlig godt for spillere som liker å utforske, teste styring og lage egne små utfordringer. Med en gjennomsnittlig vurdering på 4,2 og over 500 millioner installasjoner er det tydelig at mange har prøvd det, men det sier ikke alene om den åpne spillformen passer akkurat deg.

Hvis du vanligvis spiller bilspill for å slå motstandere, forbedre rundetider og åpne nye mål gjennom en tydelig struktur, bør du heller se etter et mer tradisjonelt racingspill. Det samme gjelder hvis du først og fremst ønsker en grundig og realistisk kjøresimulering. Extreme Car Driving Simulator har en annen styrke: lav terskel og rom til å kjøre på egne premisser.

Et nyttig skille er om du vil ha et spill som belønner presis gjennomføring, eller et som lar deg velge hva en vellykket økt betyr. I et baneracingspill kan framgang ofte måles mot tid og plassering; her kan en økt være vellykket bare fordi du fant en kjørestil du liker. Det første gir tydeligere sammenligningspunkter, mens det siste gir mer frihet. Jeg ville valgt etter hvilket behov jeg har den dagen, ikke forventet at ett spill skal dekke begge deler like godt.

Den PEGI 3-merkingen gjør spillet aktuelt også for yngre spillere, men jeg ville likevel snakket med barn om kjøp i spillet. Selve spillet er gratis, mens valgfrie kjøp kan koste fra 12 kroner til 1 199 kroner når de faktureres via Google Play. Det er et stort spenn, så hvis et barn spiller, er det fornuftig å avklare på forhånd om kjøp er tillatt og hvordan de håndteres på enheten.

For en forelder er det også verdt å tenke på hva slags spilløkt barnet faktisk ønsker. Hvis barnet liker å kjøre rundt og finne på egne små mål, kan den åpne formen være en fordel. Hvis det heller trenger tydelige oppgaver eller et klart sluttpunkt, kan et spill med mer struktur være lettere å følge med på. Jeg ville prøvd en kort økt sammen først, slik at forventningene til både fri kjøring og kjøp er avklart.

På Android krever den nåværende versjonen, 7.18.0, minst Android 7.0. Spillet har vært tilgjengelig siden 15. juli 2014, og den lange levetiden henger sammen med hvor enkelt konseptet er å forstå: Start kjøringen, finn ut hva du liker å gjøre, og spill i ditt eget tempo. Jeg ville likevel ikke tolket lang tilstedeværelse som et løfte om at det aldri vil føles gammelt; den grunnleggende opplevelsen må være nok i seg selv for at spillet skal holde på interessen min.

Praktiske valg som gjør økten bedre

Før jeg bestemmer meg for at spillet er for monotont, prøver jeg å gå inn med én konkret idé. Jeg velger en kort rute, fokuserer på jevn kontroll og lar være å skifte mål hele tiden. Det gjør det lettere å merke om jeg faktisk liker kjøringen, i stedet for å forveksle mangel på plan med mangel på innhold. Hvis den typen selvstyrt lek fortsatt ikke fenger, er et spill med løp og mål trolig et bedre valg.

Jeg ville også vært bevisst på hvor lenge jeg spiller i én omgang. Korte økter passer spillets sterke sider og reduserer sjansen for at den åpne strukturen begynner å føles som gjentakelse. For en lengre økt trenger jeg gjerne et mål jeg selv har valgt, som å prøve en bestemt kjørestil eller utfordre meg selv til å holde kontrollen gjennom en rute. Det er en enkel arbeidsmåte, men den gjør en merkbar forskjell for hvordan jeg opplever spillet.

En annen nyttig avveining er hva jeg ønsker fra et bilspill akkurat den dagen. Når jeg vil ha avslappet kjøring, er den frie formen et pluss. Når jeg vil ha spenning fra konkurrenter eller en tydelig følelse av framgang, blir den samme friheten en svakhet. Jeg får mest ut av det når jeg velger det for det det er, i stedet for å vente på at det skal oppføre seg som en karrieredrevet racer.

Et lite grep er å avslutte økten når den selvvalgte utfordringen er ferdig, heller enn å fortsette på autopilot. Da beholder jeg følelsen av at jeg gjorde noe bestemt, selv om spillet ikke har gitt meg et tradisjonelt løpsresultat å jakte på. Omvendt kan en lengre økt fungere fint hvis jeg faktisk liker å variere rute og kjørestil underveis; det er ikke lengden alene som avgjør, men om jeg fortsatt har en grunn til å kjøre.

En enkel kjøresandkasse, med en tydelig målgruppe

Extreme Car Driving Simulator er et godt valg når jeg vil kjøre uten mye oppstyr, og et mindre godt valg når jeg vil ha struktur, konkurranse eller realistisk simulering. Den åpne kjøringen gir meg fleksibilitet og fungerer fint i små pauser, mens mangelen på et sterkt ytre mål gjør at jeg må bidra med mine egne ideer. Det er en ærlig byttehandel, ikke en feil som alle spillere vil oppleve likt.

Spillet er gratis å installere, og AxesInMotion Racing har laget en tilgjengelig inngang til mobilkjøring snarere enn en krevende motorsportopplevelse. Den gjennomsnittlige vurderingen er 4,2 fra rundt 4,8 millioner vurderinger, mens omtrent 877 skriftlige anmeldelser er registrert. Jeg ville lest slike tall som tegn på bred interesse, ikke som garanti for at styring og tempo passer min smak.

Jeg anbefaler det til bilinteresserte som liker å utforske og prøve seg fram, særlig hvis de allerede vet at de foretrekker fri kjøring framfor faste løp. Hvis du vil ha et spill som forteller deg nøyaktig hva du skal gjøre videre, ville jeg valgt et annet alternativ. Men når jeg bare vil starte motoren, kjøre litt og lage min egen lille utfordring, er dette et tilgjengelig og underholdende valg på mobil.

Extreme Car Driving Simulator Ofte stilte spørsmål