Climb & Jump: Obby 3D Tower

Analyse av Reviewed

Det jeg liker best med Climb & Jump: Obby 3D Tower, er at ideen er lett å forstå før man rekker å gjøre den til et prosjekt: Du prøver å komme deg opp gjennom en hinderfylt tårnbane ved å klatre og hoppe. Det passer godt når noen i sofaen vil prøve et spill sammen, men ikke ønsker å bruke kvelden på regler, oppdrag og lange forklaringer. Samtidig er denne typen presisjonsplattforming mindre avslappende enn den enkle beskrivelsen kan få den til å høres ut. Det er nettopp balansen mellom lav terskel og krav til timing som avgjør om spillet føles morsomt eller masete.

Et enkelt spill å dele på en felles enhet

Jeg ser for meg at spillet fungerer best i korte runder hjemme: Én person tar noen forsøk, gir fra seg enheten, og den neste prøver å komme litt høyere. Den tydelige klatre-og-hoppe-idéen gjør det enkelt å følge med fra siden, så også den som venter, kan se hvor et hopp gikk galt og foreslå en annen tilnærming. Det gir en liten, uformell konkurranse uten at man trenger å gjøre det til en turnering.

På en delt mobil eller et nettbrett er det likevel lurt å avklare hvem som spiller før man begynner. Et spill som krever presise bevegelser, kan fort føre til at flere vil «bare prøve én gang til», og da blir det nyttig å bytte på etter et bestemt antall forsøk eller et tydelig stoppunkt. Det er en enkel huskeregel, ikke en funksjon i spillet, men den gjør det lettere å holde stemningen god når en runde går dårlig.

For en rolig pause alene kan tårnklatringen også passe, særlig hvis du liker å konsentrere deg om én konkret utfordring om gangen. Jeg ville derimot ikke valgt det som bakgrunnsunderholdning mens jeg følger med på en samtale eller gjør noe annet. Hoppene krever oppmerksomhet, og små avbrudd kan gjøre det vanskeligere å holde rytmen. Det er mer et spill å gi noen minutter med fokus enn noe som nødvendigvis bør stå på mens man bare venter.

Hvem får mest ut av tårnbanen?

Climb & Jump: Obby 3D Tower er et eventyrspill fra Metagame.Ltd, og det er gratis å prøve. Spillet har over fem millioner installasjoner, noe som viser at mange har funnet fram til denne typen lett tilgjengelig hinderløype. Det sier ikke i seg selv om akkurat du vil like kontrollene, så jeg ville vurdert det ut fra hva du pleier å foretrekke: korte forsøk og bevegelsesutfordringer, eller mer utforskning, fortelling og variasjon.

Hvis du liker å finjustere timingen og lære av mislykkede hopp, er grunnideen lovende. Hvis du først og fremst vil ha et spill der framgangen kommer uten særlig presisjon, kan en roligere gåteapp eller et turbasert spill være et bedre valg. Sammenlignet med vanlige plattformspill på mobil virker denne typen obby-opplegg mer direkte: Oppmerksomheten samles rundt å komme seg gjennom en bane, ikke rundt å bygge en figur, følge en lang historie eller samle på mange ulike aktiviteter.

Før dere lar flere bruke samme mobil

På en felles enhet bør man skille mellom selve spillet og hvem som har tilgang til enheten. Jeg ville ikke lagt til grunn at hvert familiemedlem automatisk får sin egen adskilte spillopplevelse. Hvis framgang eller andre valg betyr mye for dere, er det fornuftig å sjekke hvordan spillet oppfører seg på enheten før flere begynner å bruke det, og å unngå å endre innstillinger uten at de andre vet om det.

Et praktisk opplegg er å la én person starte, mens den neste følger med og bytter inn etter en naturlig pause. Slik slipper dere å avbryte midt i et vanskelig hopp, og det blir enklere å se hvem som faktisk spiller. På et nettbrett som brukes av både barn og voksne, kan det også være lurt å bli enige om når spilløkten er ferdig, i stedet for å la «ett forsøk til» avgjøre tidspunktet.

Dette handler særlig om forventninger, ikke om avansert oppsett. Jeg ville heller ikke anta at spillet har egne familieprofiler eller verktøy for å styre bruk. Hvis slike skiller er viktige hjemme, bør dere vurdere dem gjennom enhetens vanlige innstillinger og egen praksis, framfor å regne med at spillet ordner det. For voksne som deler en mobil, er det samme rådet nyttig: Avklar hvem som bruker den, og vær forsiktig med å overskrive noe en annen ønsker å beholde.

Samspill uten at alle må spille samtidig

Spillet egner seg godt til å koordinere rundt skjermen, selv om det ikke nødvendigvis betyr at flere styrer samtidig. En person kan spille mens en annen følger med på avstanden til neste plattform og minner om å ta seg tid. Det kan være overraskende nyttig: Den som holder enheten, blir lett opptatt av selve hoppet, mens en tilskuer kan oppdage at det er bedre å vente et øyeblikk enn å trykke impulsivt.

Jeg ville likevel holdt rådene korte. For mange instrukser på én gang gjør presisjonsspill mer stressende, særlig for yngre spillere som allerede prøver å koordinere bevegelsene. En enkel avtale som «se hvor du skal lande før du hopper» gir mer hjelp enn at flere kommenterer hvert eneste forsøk. Hvis personen som spiller, helst vil prøve selv, bør de andre også la det være rom for det.

Et annet nyttig skille er mellom å dele enheten og å dele opplevelsen. En voksen kan godt følge med og hjelpe til med å forstå hva som skjer uten å ta over kontrollene. For søsken eller venner kan det være bedre å la hver spiller få en egen tur enn å bytte midt i en vanskelig sekvens. Det reduserer krangling om hvem som forårsaket et feiltrinn, og gjør det lettere å sammenligne forsøk på en hyggelig måte.

Aldersmerking og tillit hjemme

Spillet har PEGI 3-merking, så alderskategorien er bredt rettet mot små barn. Det kan gjøre det aktuelt for husholdninger der voksne ønsker et enkelt spill som også yngre familiemedlemmer kan forstå. Jeg ville likevel sett aldersmerkingen som ett holdepunkt, ikke en garanti for at alle barn vil mestre kontrollene eller like utfordringen. Å forstå målet og å klare presise hopp er to forskjellige ting.

For et barn som blir frustrert når et hopp ikke lykkes, ville jeg først prøvd en kort økt sammen og sett hvordan barnet reagerer. Noen synes det er gøy å forsøke igjen; andre opplever samme type feil som irriterende. En voksen kan hjelpe ved å vise at man kan ta en pause og komme tilbake senere, framfor å presse fram en fullført bane. Den vurderingen er mer nyttig enn å anta at en lav aldersmerking automatisk gjør spillet passende for enhver situasjon.

Spillet er oppført som gratis, noe som gjør terskelen for å prøve det lav. I en familie er det likevel klokt at den som har ansvar for enheten, ser gjennom spillet og enhetens relevante innstillinger før barnet får bruke det alene. Jeg ville ikke tolket gratis som et løfte om at alle deler av opplevelsen er uten begrensninger eller at delte enheter håndterer brukere på en bestemt måte. Det tryggeste er å la egne innstillinger og voksenoppfølging sette rammene.

Hva jeg ville sjekket på enheten

Før jeg anbefaler det som fast innslag på en gammel eller delt telefon, ville jeg kontrollert at enheten oppfyller minimumskravet på Android 7.1. Det er mer praktisk enn å installere først og oppdage etterpå at enheten er for gammel. På en nyere enhet handler vurderingen snarere om hvordan skjermkontrollene føles i hendene til den som skal spille, og om skjermen gir nok oversikt til å bedømme avstandene i banen.

Versjon 1.1.8 er den aktuelle utgaven. Når spillet brukes av flere, er det en fordel å være oppmerksom på om en oppdatering påvirker hvordan det åpnes eller oppfører seg på den aktuelle enheten. Jeg ville ikke startet en felles spilløkt rett før dere må ut døren; det gir lite rom for å håndtere en oppdatering, en uventet pause eller en spiller som ønsker flere forsøk enn planlagt. En rolig stund hjemme passer bedre.

For barn som ennå ikke er vant til berøringsspill, kan en voksen først vise hvordan man holder enheten stødig og lar den som spiller, bruke skjermen uten at andre trykker samtidig. Dette er ikke et spesielt spilltriks, men et konkret grep for å unngå at velmente hjelpere gjør kontrollen vanskeligere. Hvis bevegelsene kjennes upresise for en bestemt spiller, bør dere ta det som et tegn på at spillet kanskje ikke passer akkurat den personen eller enheten, ikke som en grunn til å fortsette å prøve lenge.

Det enkle opplegget har også grenser

Den største begrensningen ved et spill som bygger på klatring og hopping, er at det kan bli ensformig hvis du ønsker mye variasjon mellom forsøkene. Den samme grunnideen kan være tilfredsstillende for en spiller som liker å forbedre timingen, men mindre interessant for en som helst vil oppdage nye steder, løse ulike typer oppgaver eller følge en fortelling. Jeg ville derfor ikke valgt det som familiens eneste spill; det passer bedre som et enkelt alternativ ved siden av andre spill med en annen rytme.

En annen friksjon er at presisjon kan skape ulikt tempo rundt en delt skjerm. Den som spiller, vil kanskje konsentrere seg, mens de andre ønsker at turene skal gå raskt. Avtal på forhånd om man bytter etter en bestemt pause eller når spilleren selv vil gi fra seg enheten. Det gjør bruken mer rettferdig uten at noen trenger å gjøre hvert forsøk om til en konkurranse.

Hvis målet er å sitte sammen og spille aktivt mot hverandre, ville jeg valgt et spill som tydelig er laget for flere deltakere. Hvis dere heller vil ha noe som fungerer i korte, vekslende turer, er denne tårnutfordringen en mer naturlig kandidat. Den er også mindre egnet når noen trenger et spill de kan legge fra seg helt uten å miste tråden; konsentrasjonen rundt hoppene er en sentral del av opplevelsen.

Min vurdering for husholdningen

Jeg synes Climb & Jump: Obby 3D Tower fungerer best som et lavterskelspill man kan prøve sammen eller ta fram for en kort økt alene. Det tydelige målet gjør det lett å forklare, og det gir tilskuere noe konkret å følge med på når de bytter på en felles enhet. Den viktigste anbefalingen min er å behandle det som en ferdighetsutfordring, ikke som passiv underholdning: Spillerens tålmodighet og kontroll over berøringsskjermen betyr mer enn aldersmerkingen alene.

Det passer særlig godt for familier eller venner som liker å heie, gi korte råd og bytte på uten å kreve at alle spiller samtidig. For yngre barn ville jeg prøvd det sammen først; for voksne som vil ha historie, avanserte systemer eller mange ulike aktiviteter, finnes det bedre alternativer i eventyrsjangeren. Som et gratis, enkelt hoppespill fra Metagame.Ltd er det verdt å teste hvis tårnklatring høres morsomt ut, men jeg ville latt den enkeltes reaksjon på gjentatte presisjonshopp avgjøre om det blir et fast innslag hjemme.

Climb & Jump: Obby 3D Tower Ofte stilte spørsmål