Bulldozer Master: Crush & Mine

Analyse av Reviewed

Det mest interessante med Bulldozer Master: Crush & Mine er hvordan det lar én enkel aktivitet — å rydde seg gjennom en gullgruve med en bulldoser — bli kjernen i en avslappet arkadeopplevelse. Jeg liker spill som er lette å plukke opp uten at jeg må sette av en hel kveld, og her er utgangspunktet forståelig med en gang: riv, grav og bygg videre på fremdriften. Det gir en tydelig følelse av arbeid som blir gjort, snarere enn en historie jeg må følge eller et komplisert system jeg først må lære.

Bulldoseren gjør gruvedriften lett å forstå

Spillet er laget av Supercent, Inc. og tilhører arkadesjangeren, men det har også en tycoon-vinkel: Gruvearbeidet handler ikke bare om å komme seg gjennom området, men om å utvikle virksomheten videre. Den kombinasjonen er viktig. En ren arkadeutfordring kunne blitt ensformig etter noen korte økter, mens en tycoon-simulator ofte krever mer planlegging enn jeg ønsker når jeg bare vil koble av. Her ligger appellen i å få litt av begge deler, med bulldoseren som det konkrete midtpunktet.

Det finnes ingen lang innkjøringsfase før konseptet gir mening. Jeg kan tenke på hver økt som en liten arbeidsrunde: gjøre fremskritt i gruven, få en følelse av at imperiet vokser og legge fra meg spillet igjen. Det passer godt når jeg har noen ledige minutter, men ikke lyst til å lære detaljerte kontroller eller holde styr på mange parallelle oppgaver.

Spillet presenteres som en inaktiv simulator som også kan bygges videre på uten nett. Det er en nyttig forskjell fra mange arkadespill der en kort økt er hele poenget. Her er det også en langsiktig side ved aktiviteten: Jeg kan komme tilbake til prosjektet når det passer, i stedet for å måtte behandle hver åpning som en full spillrunde. Samtidig ville jeg ikke tolket ordet «inaktiv» som et løfte om at all fremdrift skjer automatisk eller at jeg aldri trenger å følge med. Den praktiske verdien er først og fremst at spillet er lagt opp for en mer avslappet rytme.

Hva den inaktive strukturen betyr i praksis

Den mest nyttige måten å bruke denne typen spill på er å gjøre korte besøk til en vane, ikke å vente på den perfekte lange spilløkten. Jeg ville for eksempel åpnet det på vei til et ærend eller i en pause, gjort det som virker naturlig å gjøre i gruven og lukket det igjen når jeg har fått litt fremdrift. Den tydelige bulldoserideen gjør det enklere å forstå hva slags aktivitet man vender tilbake til, og tycoon-delen gir en grunn til å komme tilbake etter at den umiddelbare rive- og gravefølelsen har mistet litt av nyhetseffekten.

Et lite, men praktisk råd er å prøve spillet uten å skynde seg gjennom de første besøkene. I et spill som blander direkte aktivitet med en mer passiv utviklingsfølelse, er det lett å overse hva som faktisk gir mest tilfredsstillende fremdrift hvis man bare trykker seg videre. Jeg ville lagt merke til hvilke handlinger som føles som selve moroa, og hvilke som først og fremst er mellomsteg mot et større mål. Det hjelper med å avgjøre om spillets tempo passer meg, før jeg bruker mye tid på det.

En annen fordel med denne strukturen er at den ikke krever at jeg følger en avansert plan i hodet. Det gjør spillet lettere å vende tilbake til etter en travel dag enn strategispill med mange ressurser, menyer og tidskritiske avgjørelser. Men hvis du liker å optimalisere hvert valg, kan nettopp den lave terskelen også være en begrensning: Spillet virker bedre egnet til en rolig, trinnvis følelse av utvikling enn til krevende taktisk problemløsing.

En god passform for små pauser

Det beste hverdagsscenarioet er en kort pause der jeg vil ha noe visuelt og konkret å gjøre uten å starte en kamp, følge en lang oppdragskjede eller konkurrere med andre. Bulldoser- og gruvetemaet gir aktiviteten en tydelig retning, mens tycoon-rammen gjør at en liten økt kan oppleves som del av et større prosjekt. For en som spiller mens kaffen blir kald eller venter på at noe skal bli ferdig, er det en tiltalende kombinasjon.

At spillet kan bygges videre på offline, gjør det også mer praktisk enn spill som i hovedsak dreier seg om nettbasert samspill. Det passer for den som vil ha et enkelt spill tilgjengelig uten å gjøre en sosial aktivitet ut av det. Jeg ville likevel skilt mellom «kan spilles offline» og «alle sider ved opplevelsen er identiske uten nett». Det tryggeste er å se offline-spillingen som en frihet til å bruke spillet uten en konstant nettilkobling, ikke som en grunn til å anta at alt rundt spillet fungerer på samme måte når man er frakoblet.

Et konkret valg jeg ville tatt i hverdagen, er å spille det når jeg har nok tid til å kjenne at jeg har gjort litt fremgang, men ikke så lite at jeg bare åpner appen og lukker den uten å komme i gang. Det trenger ikke være en lang økt; poenget er å gi bulldoserarbeidet tid til å føles som mer enn en rask berøring på skjermen. Hvis jeg bare vil ha et øyeblikkelig avbrekk, kan en tradisjonell arkadeutfordring med et kort, tydelig mål være et bedre valg.

Hvor spillet kan miste litt fart

Den samme gjentakelsen som gjør konseptet lett å ta opp, kan også bli en ulempe. Når en bulldoser, gruvedrift og gradvis utvidelse bærer opplevelsen, avhenger mye av at jeg liker selve rytmen. Hvis jeg raskt blir lei av å utføre lignende handlinger for å se en større utvikling, vil ikke tycoon-innrammingen alene nødvendigvis holde interessen oppe. Dette er ikke spillet jeg først ville anbefalt til noen som vil ha varierte nivåer, en sterk fortelling eller krevende ferdighetsbaserte utfordringer.

En annen avveining er at inaktiv fremdrift kan føles mindre tilfredsstillende for spillere som vil påvirke hvert eneste resultat direkte. Jeg foretrekker ofte spill der jeg tydelig kan se hvordan en bestemt beslutning endrer situasjonen; her er den store appellen snarere en avslappet vekstfølelse knyttet til gruvedriften. Hvis du liker å finjustere produksjonskjeder eller planlegge økonomien i detalj, kan et mer omfattende tycoon-spill passe bedre. Om du derimot synes tunge simulatorer har for mange menyer, er den enkle bulldoserpremissen lettere å nærme seg.

Det er også verdt å holde kjøp i appen i bakhodet. Spillet er gratis å laste ned, men kjøp via Google Play ligger fra 9 kroner til 1 199 kroner. Det brede spennet gjør det fornuftig å være bevisst på kjøpsvalg, særlig hvis du lar andre bruke enheten. Jeg ville startet gratis og først vurdert et kjøp dersom jeg etter flere økter fortsatt liker tempoet og ønsker å bruke mer tid i spillet. Det er en mer nøktern måte å finne ut om opplevelsen passer deg enn å behandle betaling som nødvendig fra første stund.

Hvem får mest ut av gravemaskin-tempoet?

Jeg tror spillet passer best for folk som liker å se noe vokse gradvis, men ikke ønsker å administrere et komplekst imperium. Det kan også passe for yngre spillere og familier som ser etter en lett tilgjengelig aktivitet: Aldersmerkingen er PEGI 3. Den lave aldersgrensen betyr likevel ikke at spillet automatisk vil engasjere alle. Det viktigste er om man liker den direkte bulldoserideen og kan trives med en rolig, gjentakende progresjon.

På Android krever versjon 11.1.0 minst Android 6.0. Det gjør at spillet er tilgjengelig på en rekke Android-enheter som ikke kjører den nyeste systemversjonen. Jeg ville likevel vurdert det ut fra min egen smak like mye som enhetens alder: Et kompatibelt spill er ikke nødvendigvis et godt valg hvis jeg egentlig ønsker rask konkurranse eller et dypt strategisk system.

Populariteten tyder på at mange har gitt det en sjanse: Spillet har over én million installasjoner og en gjennomsnittlig vurdering på 4,4 basert på rundt 94 000 vurderinger. Jeg bruker slike tall som et tegn på at grunnideen har appell, ikke som bevis på at spillestilen passer meg. Det er også forskjell på mange vurderinger og mange skriftlige omtaler; her finnes det bare noen få anmeldelser. Min egen vurdering ville derfor veie den konkrete passformen — bulldoser, gullgruve og rolig tycoon-fremdrift — tyngre enn popularitet alene.

Sammenlignet med vanlige arkadespill er Bulldozer Master: Crush & Mine mindre avhengig av at jeg hele tiden må prestere i en kort utfordring. Sammenlignet med tradisjonelle tycoon-spill virker det mer fysisk og umiddelbart, fordi bulldoseren gir utviklingen et konkret fokus. Den mellomposisjonen er spillets beste argument, men også grunnen til at det ikke treffer alle: De som vil ha action uten pauser, kan foretrekke en mer direkte arkadeopplevelse, mens de som vil ha dybde og kontroll, sannsynligvis bør velge en mer omfattende simulator.

Et enkelt valg hvis du liker rolig fremgang

Min anbefaling er å prøve spillet hvis tanken på å rydde og utvide en gullgruve i små etapper virker tilfredsstillende. Det er gratis å komme i gang, har en tydelig idé og kan bygges videre på offline, så det passer godt som et uformelt spill mellom andre gjøremål. Jeg ville vært mer tilbakeholden hvis jeg vet at gjentatte handlinger fort kjeder meg, eller hvis jeg forventer mye strategi, konkurranse og variasjon fra hver økt.

Supercent, Inc. har her laget en arkadeopplevelse der den viktigste styrken ikke er et komplisert system, men at bulldoseren gir hele spillet en lett forståelig retning. For meg fungerer det best når jeg lar det være nettopp det: et rolig, smått avhengighetsskapende prosjekt jeg kan vende tilbake til uten press. Hvis det er den typen spillpause du leter etter, er det verdt å teste. Hvis du trenger mer utfordring enn gruvedrift og gradvis vekst kan gi, finnes det bedre alternativer i både arkade- og tycoonsjangeren.

Bulldozer Master: Crush & Mine Ofte stilte spørsmål