BMX Space

Analyse av Reviewed

Det første jeg legger merke til i BMX Space, er at spillet handler like mye om å finne et sted å sykle som om å mestre selve syklingen. Det er et nettbasert sportsspill der BMX får stå i sentrum, og parkene gir opplevelsen en tydelig leken ramme. Jeg synes det passer best når jeg vil gjøre noen triks, utforske et miljø eller møte andre spillere uten å måtte sette av en lang spilløkt.

Den enkle inngangen er en styrke, men det betyr ikke at spillet treffer alle. Hvis du vil ha realistisk BMX-fysikk, grundig karriereprogresjon eller en tydelig fortelling, bør du se etter noe annet. Her er appellen friheten til å prøve seg fram i ulike parker og gjøre spillingen sosial. Det er en lett tilgjengelig idé, men hvor mye du får ut av den, avhenger av om du liker å eksperimentere på egen hånd.

En lav terskel, med BMX som hele poenget

BMX Space er gratis å laste ned, utviklet av DRSV, LLC., og ligger i sportssjangeren. Det har en gjennomsnittlig vurdering på 4,3 fra rundt 45 000 vurderinger, og er installert over 10 millioner ganger. Det sier noe om at konseptet har funnet et stort publikum, men jeg ville ikke brukt populariteten alene som mål på om det passer for meg: Spillets særpreg er ganske spesifikt.

PEGI 3 gjør det også enkelt å vurdere for yngre spillere og familier som vil ha et ufarlig sportsalternativ. Den oppgitte versjonen er 1.042, og Android-enheten må kjøre versjon 7.0 eller nyere. Spillet kan dermed være aktuelt også på eldre Android-mobiler, selv om hvor jevnt det kjører naturligvis vil avhenge av enheten.

Det viktigste spørsmålet før du begynner, er om du liker spill uten en streng oppgaveliste. BMX Space byr på mange tilpassede parker og nettbasert flerspiller, så motivasjonen kommer i stor grad fra å teste områder, øve på syklingen og se hva andre gjør. Det fungerer fint som en kort pause etter skole eller jobb: Jeg kan åpne spillet, velge en park og bruke noen minutter på å finne en linje jeg liker, uten først å måtte følge en lang introduksjon.

Parkene gir spillet sin egen personlighet

Den visuelle ideen er lett å forstå: Parken er både lekeplass og bane, og BMX-syklingen gjør omgivelsene til noe du aktivt leser. Ramper, kanter og åpne partier betyr mer enn pynt fordi de påvirker hvor jeg vil sette inn et hopp eller forsøke å holde flyten. Når et område inviterer til flere mulige ruter, får jeg lyst til å prøve igjen i stedet for bare å sykle rett gjennom.

At parkene er tilpasset, er et viktig skille fra spill som holder seg til noen få faste konkurransebaner. Her ligger mye av variasjonen i miljøene, og det gir opplevelsen en mer uformell, utforskende karakter. Samtidig kan en park som ikke passer spillestilen min, føles mindre interessant enn en mer tradisjonell bane med tydelige mål. Jeg ville derfor vurdert variasjonen ut fra hvor glad jeg er i å prøve nye oppsett, ikke bare hvor mange steder spillet tilbyr.

Et nyttig grep er å bruke den første runden i en park til å orientere seg i stedet for å jage store triks med en gang. Se etter hvordan du kan koble sammen ramper og flater, og legg merke til hvilke deler som gir plass til en ny innkjøring. Det gjør det lettere å lage en enkel rute du kan forbedre. Denne typen selvvalgt øving gir spillet dybde, men den krever også at jeg selv setter målet.

Jeg liker at omgivelsene dermed fungerer som en del av mekanikken, ikke bare som bakgrunn. En park kan gjøre det naturlig å holde fart og flyt, mens en annen kan få meg til å stoppe opp og prøve en bestemt overgang flere ganger. Det er en fin måte å få BMX til å føles stedbundet på. Hvis du først og fremst ønsker en realistisk skildring av virkelige skateparker eller en naturtro sportsimulering, er den stiliserte spilltilnærmingen likevel ikke nødvendigvis det du leter etter.

Lyden setter rytmen, men syklingen må bære opplevelsen

I et spill om BMX er rytme mer enn musikk: Det handler også om når jeg bygger opp fart, når jeg letter fra en rampe, og hvor godt jeg klarer å fortsette bevegelsen etter landing. Den typen egen rytme gjør at en vellykket sekvens føles tilfredsstillende, selv når jeg bare øver uten et bestemt resultat i sikte. For meg fungerer det best når jeg konsentrerer meg om flyten gjennom parken, ikke om å gjøre hvert forsøk til en prestasjon.

Jeg ville likevel ikke valgt spillet først og fremst for lydopplevelsen. Det sentrale her er den direkte samhandlingen med sykkelen og miljøet, ikke en stor lydfortelling som trekker meg gjennom en kampanje. Det gjør BMX Space lett å spille ved siden av andre ting, men kan også bety at øktene føles mindre oppslukende for spillere som forventer en markant musikalsk identitet eller en dramatisk oppbygging.

En praktisk måte å få mer ut av korte økter på er å velge én liten utfordring for deg selv: hold farten gjennom en bestemt del av parken, finn en jevn inn- og utkjøring eller prøv samme sekvens flere ganger med en justering underveis. Da får spillingen en rytme uten at jeg trenger å vente på et oppdragssystem. Det er et lavmælt, men nyttig skifte fra tilfeldig kjøring til målrettet øving.

Flerspiller og egne mål passer ikke alle like godt

Nettbasert flerspiller gjør parkene til mer enn solomiljøer. Det kan være motiverende å dele et område med andre og få en følelse av at syklingen foregår i et levende rom, fremfor å være alene med en bane. For en spiller som liker å se andres valg og sammenligne tilnærminger, er dette en naturlig del av appellen. Hvis jeg helst vil ha en rolig, helt kontrollert treningsøkt, kan det sosiale elementet derimot være mindre viktig enn selve kjøringen.

En konkret brukssituasjon er å starte en kort økt sammen med en venn og la hver person velge en linje gjennom den samme parken. Da blir det lett å lage en uformell utfordring uten at man trenger en omfattende konkurranseform. En annen god bruk er å besøke en park alene først og prøve seg fram, før man spiller sammen med andre. Det gir rom til å lære oppsettet uten press, og gjør det enklere å finne ut hva man faktisk vil øve på.

Sammenlignet med vanlige BMX-spill som legger vekten på løp, poengjakt eller en fast progresjon, virker BMX Space mer åpent og sosialt. Sammenlignet med rene sandkassespill får BMX-en og parkene en mer konkret rolle, men spilleren må fortsatt skape mye av sin egen retning. Det er et tydelig kompromiss: Mer frihet enn i en stramt regissert sportsopplevelse, men mindre veiledning for dem som trenger tydelige mål for å holde interessen.

Kontrollene og følelsen av sykkelen vil være avgjørende for om denne friheten blir morsom. Når et forsøk ikke går som jeg vil, kan det være tilfredsstillende å finjustere timingen og prøve på nytt. Men hvis du raskt blir frustrert av å lære bevegelser gjennom gjentakelse, kan den samme prosessen føles som en terskel. Jeg anbefaler å gi spillet litt tid til å bli kjent med, men ikke å forvente at det skal forklare eller strukturere alt for deg.

Kjøp i appen og forventninger før du begynner

Spillet er gratis, men har kjøp i appen fra 14,00 til 275,00 kroner ved fakturering via Google Play. Det er derfor verdt å skille mellom å prøve selve spillet og å bruke penger underveis. Jeg ville startet gratis og sett om parkutforskingen, syklingen og flerspilleren holder på interessen før jeg vurderte noe kjøp. Det er særlig fornuftig hvis du bare vil ha et lett sportsalternativ til korte økter.

At det finnes kjøp, endrer ikke hovedrådet mitt: Ikke betal fordi du antar at flere valg automatisk betyr en bedre opplevelse. Først bør du finne ut om du liker den åpne strukturen. Spillet passer best for deg som allerede synes det er gøy å øve på triks eller utforske BMX-parker digitalt. Hvis du vil ha en fortløpende karriere, en tydelig historie eller realistisk simulering som belønner detaljert teknikk, vil et annet sports- eller BMX-spill sannsynligvis være et bedre valg.

For foreldre er den lave aldersgrensen et enkelt utgangspunkt, men nettbasert flerspiller betyr at spillet ikke bare er en isolert, lokal aktivitet. Jeg ville derfor vurdert om barnet er komfortabelt med nettspill, og satt forventninger rundt kjøp i appen før det begynner. Det er en mer nyttig vurdering enn å se på aldersmerkingen alene.

Hvem jeg ville anbefalt det til

Jeg ville anbefalt BMX Space til spillere som liker å lage egne utfordringer, veksle mellom parker og dele en uformell økt med andre. Det passer spesielt godt når jeg vil ha noe som kan startes raskt, men fortsatt gir meg rom til å lære en rute eller forbedre et forsøk. At det er gratis å begynne med, gjør terskelen lav for å teste om den typen åpen BMX-sykling treffer.

Jeg ville vært mer tilbakeholden overfor spillere som trenger en klar kampanje, en fast rekke mål eller en sterk fortelling for å holde seg engasjert. Det samme gjelder dem som setter realisme først. BMX Space har en tydelig idé og et tilgjengelig uttrykk, men friheten kan føles som mangel på retning hvis du ikke liker å finne på dine egne mål.

For meg er den beste måten å vurdere spillet på å bruke en kort økt på å utforske en park, øve på én sammenhengende linje og deretter prøve nettspill hvis det sosiale frister. Den rekkefølgen viser raskt om du liker hvordan miljøet og syklingen henger sammen. Spillet er utgitt 19. september 2020, men den viktigste vurderingen er fortsatt om den åpne BMX-følelsen fungerer for deg nå.

Alt i alt er BMX Space et særegent, lett tilgjengelig sportsspill som lar parkene og den nettbaserte samhandlingen forme stemningen. Jeg setter pris på at det ikke trenger en lang innledning før jeg kan begynne å utforske, men savner tydeligere retning når jeg ønsker at spillet skal fortelle meg hva jeg bør gjøre videre. Hvis du liker fri BMX-lek mer enn fast konkurranseprogresjon, er det verdt å prøve; hvis du vil ha realistisk simulering eller en strukturert karriere, ville jeg valgt et annet spill.

BMX Space Ofte stilte spørsmål